pattedyr

Pattedyr er en klasse virveldyr. De skiller seg fra andre klasser med virveldyr som fugler og krypdyr. Pattedyrene er varmblodige, som regel hårkledde dyr, som puster med lunger og føder unger som de dier. De har et hjerte med med fire kammere. Skjelettet er alltid forbenet.

Mangfold

Ulven er det landlevende pattedyret med størst geografisk utbredelse, om man ser bort fra mennesket og våre husdyr.

© iStockPhoto - begrenset

Pattedyr er en svært variert dyregruppe. Den omfatter dyr som holder til på landjorden, dyr som lever i vann (hvaler, seler), i luften (flaggermus), nede i jorden (moldvarper, gnagere) eller oppe i trærne (primater, skjermflygere).

I størrelse varierer de fra små spissmus og flaggermus på noen få gram, til blåhvalen, som med sine 30 meter og 150 tonn antagelig er det største dyret som noen gang har levd på Jorden. De enkelte artene varierer i sin utbredelse, men er til sammen utbredt over hele kloden. Mennesket er det pattedyret som har størst utbredelse.

Utvikling og systematikk

Pattedyrene har utviklet seg fra pattedyrlignende krypdyr, og de mest primitive pattedyrene, kloakkdyrene, har mange krypdyrlignende trekk; blant annet legger de egg.

Bygning

Hodeskallen

Hodeskallen har relativt få knokler, stor hjernekasse, én enkelt neseåpning, bare delt av en innvendig skillevegg. Underkjeven består av én knokkel, dentale, som ledder til bakre delen av kinnbuen, squamosum. Knoklene som dannet leddforbindelsen hos krypdyrene og andre virveldyr – articulareunderkjeven og quadratum på overkjeven – er blitt til øreknokler, hammeren og ambolten.

Tennenes antall er redusert. Hos nålevende arter er det sjelden over 44, 11 i hver kjevehalvdel: tre fortenner, én hjørnetann og sju kinntenner, de fire første kalles premolarer, de tre siste molarer. Til gjengjeld er tennene sterkt differensierte: fortennene er meiselformede til bruk ved biting og gnaging av føden (bite- og gnagetennene), hjørnetennene store, kjegleformede og ofte et effektivt våpen. Mest differensierte er kinntennene, som alt etter dyrets levevis kan få de forskjelligste former: taggete hos rovdyr; flate, ofte med emaljekammer, dentin og sement på kronen hos planteetere, knudrete hos altetende dyr osv.

Hos enkelte pattedyr kan antall tenner øke sterkt (tannhvaler), eller de kan bli redusert (gomlere) eller mangle (bardehvaler). I motsetning til andre virveldyr feller ikke pattedyrene tenner hele livet gjennom, men bare én gang: Melketannsett, som mangler molarer, erstattes med blivende tenner. Hos enkelte dyr hvor tennene er utsatt for sterk slitasje, har tennene åpen rot og vokser hele livet igjennom (fortennene hos gnagere, støttennene hos elefanter, delvis kinntennene hos hester).

Virvelsøylen

Bjørn. Brunbjørnen er Europas største rovdyr.

© Shutterstock - begrenset

Virvelsøylen varierer sterkt i utformingen av virvlene i forskjellige avsnitt, men antall virvler varierer mindre enn hos krypdyr og er som regel mellom 25 og 30 (halen ikke medregnet). Som regel sju halsvirvler; de to forreste er avvikende utviklet og tjener til å bevege hodet opp og ned og fra side til side.

Lemmene

Lemmene er som regel velutviklede og står langs med kroppen, slik at albuen er rettet bakover, knærne og tærne fremover. Lemmenes bygning og utforming varierer sterkt etter leveviset. Landdyr går enten på hele foten (sålegjengere), på tærne (tågjengere) eller bare på tåspissen (hovdyr). Hos svømmende arter er lemmene ofte forvandlet til luffer (hval, sjøku, sel) eller delvis redusert (baklemmene hos hval og sjøku). Gravende arter har korte, brede, kraftige lemmer. Hos den eneste gruppen som kan fly, flaggermus, er fingrene sterkt forlenget og støtter flygehuden.

Halen spiller som regel mindre rolle hos pattedyr, og hos en del arter er den redusert (enkelte aper, harer). Hos hoppende arter er den lang og kan tjene som støtte for kroppen (kenguru) eller som styreapparat ved hopping. Hos svømmende arter kan den bli til en kraftig hudfold, «halefinne» (hvaler, sjøkuer).

Huden

Huden består øverst av døde celler fra overhuden, som faller av i små, støvlignende skjell. I den nederste delen av huden dannes det stadig nye celler. Lærhuden er tykk, inneholder ofte fett og hos enkelte arter forbeninger, som kan danne et sammenhengende benpanser (beltedyr).

Huden er nesten alltid dekket av hår, som er en karakteristisk dannelse for pattedyrene. I alminnelighet består pelsen av to slags hår: de lange, grove dekkhårene og mellom disse ullhårene, som er korte, bløte og tette. Hårenes oppgave er å beskytte kroppen mot varmetap. Form, størrelse, tetthet, farge m.m. varierer meget sterkt; hos noen kan de bli meget tykke, kraftige og stive og tjener som forsvarsorganer (f.eks. pinnsvin). Omkring munnen, over øynene og enkelte andre steder på hodet finnes ofte lange, stive, børstelignende værhår. Bare noen få pattedyr mangler hår helt (hval). Til hårroten er det festet fine muskler som kan reise hårene og gjøre pelsen høyere, mer luftig og varm. Hårene felles med visse mellomrom, ofte én eller to ganger årlig.

I huden finnes rikelig med kjertler av to hovedtyper: fettkjertler, små drusekjertler, som for det meste åpner seg i hårsekkene, og svettekjertler, enkle, nøsteformede rørkjertler som oftest munner ut på hudens overflate. De tjener som ekskresjonsorganer og varmeregulerende organer. Større kjertler kan forekomme i grupper og kan avsondre sterkt luktende sekreter, f.eks. «fiolen» på haleroten hos reven, moskuskjertelen hos moskushjorten, stinkkjertler hos stinkdyret osv.

Til hudens avledninger regnes alle horndannelser: klør, negler, hov, horn hos neshorn m.m.

Nervesystemet

Nervesystemet er karakterisert ved en stor hjerne, hvor hemisfærene er de viktigste delene. Hos de mest primitive artene er hjernen forholdsvis liten og enkelt bygd, hos de mest intelligente (primater) kan den bli meget stor og usedvanlig komplisert.

Sanseorganene

Sanseorganene er som regel vel utviklet.

  • Øynene har øyelokk, små nede og store oppe. En rudimentær blinkhinne er som regel til stede. Øynene vender hos de fleste ut til sidene, sjelden fremover som hos aper. Pupillenes form varierer fra sirkelrund (primater) til loddrett (katt) eller vannrett spalte (hest, drøvtyggere).
  • Ørene har hos de fleste et ytre øre av brusk (mangler hos vanndyr), øreåpning, øregang, trommehinne og mellomøre, hvor de tre øreknoklene befinner seg (ambolt, hammer, stigbøyle). Mellomøret er forbundet gjennom øretrompeten med munnhulen. Det indre øret er meget komplisert, med et stort sneglehus.
  • Luktesansen er ofte meget godt utviklet, og muslingbena er da sterkt foldet. Hos enkelte er den et av de viktigste sanseorganene. Nesen kan være forlenget til et nakent tryne (insektetere, svin) eller sammen med overleppen danne et griperedskap, snabel (elefant, tapir).

Også smakssansen kan være velutviklet.

Fordøyelsesorganene

Fordøyelsesorganene varierer en del etter dyrets føde. Tungen er kjøttfull, med små, hornaktige, tilbakerettede papiller. Tre par store spyttkjertler (øre-, underkjeve- og tungespyttkjertler) og tallrike små kjertler åpner seg i munnhulen. Magesekken er som regel enkel, men hos drøvtyggere består den av en rekke avsnitt. Tynntarmen er lang, lengst hos planteetere. Ved overgangen mellom tynn- og tykktarmen utgår blindtarmen, som hos enkelte planteetere (f.eks. hesten) er kolossalt utviklet.

Blodomløp, lunger

Blodkretsløpet er vel differensiert, hjertet består av to forkamre og to hjertekamre. Lungene er store, består av sterkt forgrenede bronkier med små alveoler, omspunnet med fine hårkar. En kontinuerlig og rikelig tilførsel av oksygen til alle deler av kroppen er nødvendig for å opprettholde konstant kroppstemperatur og et høyt aktivitetsnivå.

Ekskresjonsorganene

Ekskresjonsorganene består av to forholdsvis små, komplisert bygde nyrer. Urinen samles i urinblæra.

Kjønnsorganene

Kjønnsorganene består hos hanner av testikler, bitestikler, sædledere og penis – et paringsorgan som samtidig er utførselsgang for urin. Testiklene er som regel plassert i en hudpose (pungen). Hunner har to eggstokker, to eggledere som nederst utvides til livmoren (uterus), som går over i skjeden (vagina). Høyre og venstre livmor kan være atskilt, ha felles skjede, være sammenvokst med nedre del, eller være fullstendig sammenvokst slik at det tilsynelatende er bare én livmor med to eggledere (primater).

Fosterutvikling

Fosteret utvikles i livmoren, hvor dets hinner trer i forbindelse med veggen ved hjelp av den blodrike placentaen (morkaken). Fosteret står i forbindelse med placentaen gjennom navlestrengen. Drektigheten varer lengst hos store dyr (ca. 2 år hos elefanten, tre uker hos mus). Hos bl.a. rovdyr fødes ungene nakne, blinde og hjelpeløse og må vernes i et hi, hos andre er de i stand til hurtig å følge moren (hovdyr). Hos ordenen pungdyr fødes ungene på et meget tidlig fosterstadium og utvikler seg videre i morens pung, fastsugd til pattevorten. Alle pattedyr dier ungene sine, også ungene hos de eggleggende kloakkdyrene dies etter klekking. Melken avsondres i store kjertler, som må oppfattes som omdannede svettekjertler. De åpner seg på pattevorten (papilla mammae), som bare mangler hos kloakkdyr og hvaler, hvor melkekjertlene åpner seg i spalter.

Utbredelse og levevis

Pattedyrene er utbredt i alle verdensdeler, og finnes på land, i vann og i luften. I alle større hav, og i noen elver og innsjøer, er det bestander av hvaler, seler eller sjøkuer. Der lever de enten som rovdyr av fisk og blekksprut, av små krepsdyr som de siler fra vannet i store barder, eller bare av vannplanter som de finner i kystområdene.

På land lever det pattedyr med svært varierende krav til miljø og klima. Enkelte dyr er tilpasset et liv delvis på land og delvis i vann, som nebbdyr, oter og bever. I nordområdene lever rovdyr som isbjørn og fjellrev, og planteetere som reinsdyr, moskusfe og haredyr, som alle er tilpasset korte somrer og kalde, lange vintrer. Andre pattedyr har tilpasninger som gjør dem i stand til å leve i andre deler av verden; små gnagere eller større oksedyr kan klare seg i tørre ørkenstrøk, i de produktive tropiske delene finnes et svært mangfold av pattedyr, fra trelevende primater og skjermflygere som sjelden eller aldri er nede på bakken, til små og store kattedyr som jakter om natten, og store, gressetende klovdyr som opptrer i flokker på tusentall. Flaggermusene er de eneste pattedyrene som kan fly aktivt, og de fleste artene livnærer seg av insekter de fanger i luften; noen arter livnærer seg av plantekost som frukt og pollen. Gravende pattedyr finnes mange steder i de tempererte og tropiske delene av verden, og enkelte arter tilbringer så og si hele livet under jordoverflaten, som de afrikanske nakenrottene og noen moldvarparter.

Norske ordener og arter av pattedyr

Omfatter også Svalbard, Jan Mayen og de nære havområder.

Kun dyr som opptrer innen landets grenser uten hjelp av mennesker er regnet med. Arter innført til landet er ikke regnet med med mindre de har etablert frittlevende, reproduserende bestander; av den grunn er ikke arter som muflon og beverrotte med på listen.

Insektetere (Insectivora)

  • Piggsvin
  • Liten dvergspissmus
  • Dvergspissmus
  • Lappspissmus
  • Vanlig spissmus
  • Taigaspissmus
  • Vannspissmus

Flaggermus (Chiroptera)

  • Vannflaggermus
  • Børsteflaggermus 1
  • Skjeggflaggermus
  • Brandtflaggermus
  • Skimmelflaggermus
  • Nordflaggermus
  • Storflaggermus
  • Dvergflaggermus
  • Trollflaggermus
  • Langøreflaggermus
  • Bredøreflaggermus 1

Haredyr (Lagomorpha)

  • Kanin
  • Sørhare
  • Hare

Gnagere (Rodentia)

  • Ekorn
  • Bever
  • Skoglemen
  • Lemen
  • Rødmus
  • Klatremus
  • Gråsidemus
  • Vånd
  • Bisamrotte
  • Markmus
  • Østmarkmus
  • Fjellrotte
  • Dvergmus
  • Stor skogmus
  • Liten skogmus
  • Rotte
  • Svartrotte 1
  • Husmus
  • Bjørkemus

Hvaler (Cetacea)

  • Spisshval
  • Nebbhval
  • Hvithval
  • Narhval
  • Spermhval
  • Nise
  • Stripedelfin 2
  • Delfin
  • Rissodelfin 2
  • Tumler
  • Kvitskjeving
  • Kvitnos
  • Spekkhogger
  • Grindhval
  • Nordkaper
  • Grønlandshval
  • Vågehval
  • Seihval
  • Finnhval
  • Blåhval
  • Knølhval

Seler (Pinnipedia)

  • Hvalross
  • Steinkobbe
  • Ringsel
  • Grønlandssel
  • Storkobbe
  • Havert
  • Klappmyss

Rovdyr (Carnivora)

  • Ulv
  • Mårhund
  • Rev
  • Fjellrev
  • Bjørn
  • Isbjørn
  • Røyskatt
  • Snømus
  • Mink
  • Ilder
  • Mår
  • Jerv
  • Grevling
  • Oter
  • Gaupe

Partåede klovdyr (Artiodactyla)

  • Dåhjort
  • Hjort
  • Elg
  • Rådyr
  • Rein
  • Moskusfe
  • Villsvin

1 Ikke observert de seneste tiårene og regnes som utdødd her i landet.

2 Tilfeldig gjest

Biologiske data

Vekt (kg) Kroppslengde uten hale (cm) Maksimal alder (år) Antall unger1 Drektighet (år/mnd./d.) Dietid (år/mnd./d.) Kjønnsmoden (år/mnd./d.)
Australsk maurpinnsvin 2,5–8,0 30–45 49 1 14 d. 6 mnd. 4–6 år
Bambusbjørn (Panda) 150 100–150 20 1–2 125–150 d. 6 mnd. 4–6 år
Bever 11–30 80–120 15 1–5 105 d. 1–2 mnd. 2 år
Bison 550–820 380 1 9 mnd. 2 år
Bjørn 80–350 180–230 30 2–3 210–255 d.2 3,5–7 mnd. 2,5 år
Blåhval1 50 000 2700 65 1 10,5 mnd. 7 mnd. 5–6 år
Brunrotte 0,045–0,400 11–29 7 4–12 24 d. 21 d. 80 d.
Dovendyr 3,5–8 56–70 12 1 6 mnd. 1 mnd. 3–5 år
Ekorn 200–390 20–24 12 3–6 32–40 d. 1–2 mnd. 1 år
Elefant, afrikansk 2700–5300 540–750 60 1 20–23 mnd. 3–4 år 20–24 år
Elg 240–600 maks. 280 25 1–2 8 mnd. 4–6 mnd. 2,5 år
Flodhest 1400–3200 330–350 45 1 190–210 d. 8 mnd. 4–15 år
Flodsvin 37–66 106–134 10 3–7 150 d. 1,5 år
Gaupe 5–29 67–110 8 1–5 60–74 d. 6–7 mnd. 2–3 år
Gemse 25–50 125–135 1 6 mnd. 2–3 år
Gepard 39–65 112–135 12 1–8 91–95d. 3 mnd. 2 år
Gorilla 90–180 150–180 35 1 250–270 d. 2,5–3 år 7–8 år
Grevling 10–12 67–81 25 2–3 6 mnd.2 50–65 d. 1–(2) år
Grevysebra 400 275 25 1 11–13 mnd. 8–13 mnd. 3–5 år
Hare 2–5 60–75 12 3 50 d. 8–11 d. 6–12 mnd.
Hjort 100–270 165–250 20 1 8 mnd. 8–10 mnd. 1,5–2,5 mnd.
Hulokgibbon 5,5–5,6 75–90 25 1 7–8 mnd. 12–14 mnd. 8–9 år
Indri 7–10 57–70 1 120–150 d. 9 mnd. 8–9 år
Isbjørn 175–650 250–300 25 1–3 195–265 d.2 1 år 4 år
Jerv 10–25 83 13 1–4 7–11 mnd.2 2,5 mnd. 1–2 år
Kjempekenguru 90 165 18 1 36 d. 11 mnd. 15 mnd.
Kjempemaursluker 20–39 100–120 25 1 6 mnd. 6 mnd.
Koala 5–12 80 13 1 34–36 d. 7 mnd. 2 år
Lama 130–155 120–255 1 11–13 mnd. 2 år
Lemen 0,01–0,13 7,0–15,5 4 4–6 21 d. 11–13 d. 14–21 d.
Løve 122–240 240–330 15 1–5 100–119 d. 3 mnd. 3–4 år
Menneske 40–500 140–270 120 1 270 d. 6–? mnd. 10–16 år
Mungo 1,5 43 10 2–4 60 d. ca. 2 år
Mår 0,9–2,0 40–55 15 1–5 2–9 mnd. 2 mnd. 2–3 år
Nebbdyr 0,7–2,4 39–60 17 2 (egg) 14–20? d. 3–4 mnd. 2–3 år
Nordflaggermus 0,014 4,8–7,0 8–10 1–2 varierer ? 1–2 år
Orangutang 40–90 80–100 35 1 260–270 d. 3 år 10 år
Oter maks. 15 57–70 10 2–5 61–65 d.2 2 mnd. 2 år
Pinnsvin 0,25–1,50 30 10 5 34–39 d. 1 mnd. 1 år
Rein 40–150 185–220 12 1 7,5 mnd. 4–8 mnd. 1,5–2,5 mnd.
Rev 3–15 60–85 6 1–6 60–63 d. 28 d. 1 år
Røyskatt 0,2–0,3 22–29 10 4–9 55 d.2 35–50 d. 10–12 mnd.
Sjimpanse 30–40 70–92 45 1 230–240 d. 2 år 8–9 år
Sjiraff 560–1930 380–470 25 1 14 mnd. 15–17 mnd. 3–5 år
Skaberakktapir 250–300 220–250 30 1 13 mnd. 3–4 år
Skogmus, stor 0,008–0,045 6,5–13,5 6 4–6 25 d. ca. 20 d. ca. 40 d.
Spekkhogger 2500–4500 600–700 100 1 15 mnd. 1 år 8–16 år
Spissmus 0,018 5,4–8,7 1,5 4–10 13–19 d. 20–23 d. 0,5–1 år
Steinkobbe 80–120 150–170 32 1 9,5 mnd.2 28 d. 3 år
Stripegnu 40–73 194–209 1 8,5 mnd.
Stripehyene 30–40 100–120 24 2 3 mnd. 1 år 3 år
Stumpneshorn 1000–1700 340–400 45 1 16 mnd. 5–8 år
Tiger 180–260 270–310 15 3–4 103 d. 5–6 mnd. 3–4 år
Ulv 12–80 100–150 16 4–7 61–63 d. 28–40 d. 2 år
Vervetape 3,3–4,5 44–66 20+ 1 4,5 mnd. 6–12 mnd. 3–4 år
Villsvin 50–200 90–180 20 10–12 115 d. 3 mnd. 18 mnd.
Vågehval 10 000 1100 45 1 10,5 mnd. 3–4 mnd. 2–3 år

1Per kull

2Forsinket innplanting

Anbefalte lenker

Videre lesning

Forfatter av denne artikkelen

Det er gjort 6 revisjoner og har kommet 0 forbedringsforslag.

Funnet en feil? Foreslå endringer

Vi trenger ny fagansvarlig for Pattedyr

Fagansvarlig har ansvar for å:

  • Vurdere endringsforslag fra leserne
  • Svare på spørsmål i kommentarfeltet
  • Skrive nye artikler
  • Forvalte og oppdatere gamle artikler

Vil du bli fagansvarlig?

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.