virveldyrklasse. Variert dyregruppe, omfatter foruten dyr som holder til på landjorden, også dyr som lever i vann (hvaler, seler), i luften (flaggermus), nede i jorden (moldvarper, gnagere) eller oppe i trærne (primater, skjermflygere). I størrelse varierer de fra små spissmus og flaggermus på noen få gram, til blåhvalen, som med sine 30 meter og 150 tonn antagelig er det største dyret som noen gang har levd på Jorden. De enkelte artene varierer i sin utbredelse, men er til sammen utbredt over hele kloden. Mennesket er det pattedyret som har størst utbredelse. Pattedyrene er varmblodige, som regel hårkledde dyr, som ånder med lunger og føder unger som de dier. Skjelettet er alltid forbenet. De har utviklet seg fra pattedyrlignende krypdyr, og de mest primitive pattedyrene, kloakkdyrene, har mange krypdyrlignende trekk; bl.a. legger de egg.
Bygning
Hodeskallen
Hodeskallen har relativt få knokler, stor hjernekasse, én enkelt neseåpning, bare delt av en innvendig skillevegg. Underkjeven består av én knokkel, dentale, som ledder til bakre delen av kinnbuen, squamosum. Knoklene som dannet leddforbindelsen hos krypdyrene og andre virveldyr – articulare på underkjeven og quadratum på overkjeven – er blitt til øreknokler, hammeren og ambolten.
Tennenes antall er redusert. Hos nålevende arter er det sjelden over 44, 11 i hver kjevehalvdel: tre fortenner, én hjørnetann og sju kinntenner, de fire første kalles premolarer, de tre siste molarer. Til gjengjeld er tennene sterkt differensierte: fortennene er meiselformede til bruk ved biting og gnaging av føden (bite- og gnagetennene), hjørnetennene store, kjegleformede og ofte et effektivt våpen. Mest differensierte er kinntennene, som alt etter dyrets levevis kan få de forskjelligste former: taggete hos rovdyr; flate, ofte med emaljekammer, dentin og sement på kronen hos planteetere, knudrete hos altetende dyr osv. Hos enkelte pattedyr kan antall tenner øke sterkt (tannhvaler), eller de kan bli redusert (gomlere) eller mangle (bardehvaler). I motsetning til andre virveldyr feller ikke pattedyrene tenner hele livet gjennom, men bare én gang: Melketannsett, som mangler molarer, erstattes med blivende tenner. Hos enkelte dyr hvor tennene er utsatt for sterk slitasje, har tennene åpen rot og vokser hele livet igjennom (fortennene hos gnagere, støttennene hos elefanter, delvis kinntennene hos hester).
Virvelsøylen
Virvelsøylen varierer sterkt i utformingen av virvlene i forskjellige avsnitt, men antall virvler varierer mindre enn hos krypdyr og er som regel mellom 25 og 30 (halen ikke medregnet). Som regel sju halsvirvler; de to forreste er avvikende utviklet og tjener til å bevege hodet opp og ned og fra side til side.
Lemmene
Lemmene er som regel velutviklede og står langs med kroppen, slik at albuen er rettet bakover, knærne og tærne fremover. Lemmenes bygning og utforming varierer sterkt etter leveviset. Landdyr går enten på hele foten (sålegjengere), på tærne (tågjengere) eller bare på tåspissen (hovdyr). Hos svømmende arter er lemmene ofte forvandlet til luffer (hval, sjøku, sel) eller delvis redusert (baklemmene hos hval og sjøku). Gravende arter har korte, brede, kraftige lemmer. Hos den eneste gruppen som kan fly, flaggermus, er fingrene sterkt forlenget og støtter flygehuden.
Halen spiller som regel mindre rolle hos pattedyr, og hos en del arter er den redusert (enkelte aper, harer). Hos hoppende arter er den lang og kan tjene som støtte for kroppen (kenguru) eller som styreapparat ved hopping. Hos svømmende arter kan den bli til en kraftig hudfold, «halefinne» (hvaler, sjøkuer).
Huden
består øverst av døde celler fra overhuden, som faller av i små, støvlignende skjell. I den nederste delen av huden dannes det stadig nye celler. Lærhuden er tykk, inneholder ofte fett og hos enkelte arter forbeninger, som kan danne et sammenhengende benpanser (beltedyr).
Huden er nesten alltid dekket av hår, som er en karakteristisk dannelse for pattedyrene. I alminnelighet består pelsen av to slags hår: de lange, grove dekkhårene og mellom disse ullhårene, som er korte, bløte og tette. Hårenes oppgave er å beskytte kroppen mot varmetap. Form, størrelse, tetthet, farge m.m. varierer meget sterkt; hos noen kan de bli meget tykke, kraftige og stive og tjener som forsvarsorganer (f.eks. pinnsvin). Omkring munnen, over øynene og enkelte andre steder på hodet finnes ofte lange, stive, børstelignende værhår. Bare noen få pattedyr mangler hår helt (hval). Til hårroten er det festet fine muskler som kan reise hårene og gjøre pelsen høyere, mer luftig og varm. Hårene felles med visse mellomrom, ofte én eller to ganger årlig.
I huden finnes rikelig med kjertler av to hovedtyper: fettkjertler, små drusekjertler, som for det meste åpner seg i hårsekkene, og svettekjertler, enkle, nøsteformede rørkjertler som oftest munner ut på hudens overflate. De tjener som ekskresjons- og varmeregulerende organer. Større kjertler kan forekomme i grupper og kan avsondre sterkt luktende sekreter, f.eks. «fiolen» på haleroten hos reven, moskuskjertelen hos moskushjorten, stinkkjertler hos stinkdyret osv.
Til hudens avledninger regnes alle horndannelser: klør, negler, hov, horn hos neshorn m.m.
Nervesystemet
Nervesystemet er karakterisert ved en stor hjerne, hvor hemisfærene er de viktigste delene. Hos de mest primitive artene er hjernen forholdsvis liten og enkelt bygd, hos de mest intelligente (primater) kan den bli meget stor og usedvanlig komplisert.
Sanseorganene
Sanseorganene er som regel vel utviklet. Øynene har øyelokk, små nede og store oppe. En rudimentær blinkhinne er som regel til stede. Øynene vender hos de fleste ut til sidene, sjelden fremover (aper). Pupillenes form varierer fra sirkelrund (primater) til loddrett (katt) eller vannrett spalte (hest, drøvtyggere). Ørene har hos de fleste et ytre øre av brusk (mangler hos vanndyr), øreåpning, øregang, trommehinne og mellomøre, hvor de tre øreknoklene befinner seg (ambolt, hammer, stigbøyle). Mellomøret er forbundet gjennom øretrompeten med munnhulen. Det indre øret er meget komplisert, med et stort sneglehus. Luktesansen er ofte meget godt utviklet, og muslingbena er da sterkt foldet. Hos enkelte er den et av de viktigste sanseorganene. Nesen kan være forlenget til et nakent tryne (insektetere, svin) eller sammen med overleppen danne et griperedskap, snabel (elefant, tapir).
Også smakssansen kan være velutviklet.
Fordøyelsesorganene
Fordøyelsesorganene varierer en del etter dyrets føde. Tungen er kjøttfull, med små, hornaktige, tilbakerettede papiller. Tre par store spyttkjertler (øre-, underkjeve- og tungespyttkjertler) og tallrike små kjertler åpner seg i munnhulen. Magesekken er som regel enkel, men hos drøvtyggere består den av en rekke avsnitt. Tynntarmen er lang, lengst hos planteetere. Ved overgangen mellom tynn- og tykktarmen utgår blindtarmen, som hos enkelte planteetere (f.eks. hesten) er kolossalt utviklet.
Blodomløp, lunger
Blodkretsløpet er vel differensiert, hjertet består av to forkamre og to hjertekamre. Lungene er store, består av sterkt forgrenede bronkier med små alveoler, omspunnet med fine hårkar. En kontinuerlig og rikelig tilførsel av oksygen til alle deler av kroppen er nødvendig for å opprettholde konstant kroppstemperatur og et høyt aktivitetsnivå.
Ekskresjonsorganene
Ekskresjonsorganene består av to forholdsvis små, komplisert bygde nyrer. Urinen samles i urinblæra.
Kjønnsorganene
Kjønnsorganene består hos hanner av testikler, bitestikler, sædledere og penis – et paringsorgan som samtidig er utførselsgang for urin. Testiklene er som regel plassert i en hudpose (pungen). Hunner har to eggstokker, to eggledere som nederst utvides til livmoren (uterus), som går over i skjeden (vagina). Høyre og venstre livmor kan være atskilt, ha felles skjede, være sammenvokst med nedre del, eller være fullstendig sammenvokst slik at det tilsynelatende er bare én livmor med to eggledere (primater).
Fosterutvikling
Fosteret utvikles i livmoren, hvor dets hinner trer i forbindelse med veggen ved hjelp av den blodrike placentaen (morkaken). Fosteret står i forbindelse med placentaen gjennom navlestrengen. Drektigheten varer lengst hos store dyr (ca. 2 år hos elefanten, tre uker hos mus). Hos bl.a. rovdyr fødes ungene nakne, blinde og hjelpeløse og må vernes i et hi, hos andre er de i stand til hurtig å følge moren (hovdyr). Hos ordenen pungdyr fødes ungene på et meget tidlig fosterstadium og utvikler seg videre i morens pung, fastsugd til pattevorten. Alle pattedyr dier ungene sine, også ungene hos de eggleggende kloakkdyrene dies etter klekking. Melken avsondres i store kjertler, som må oppfattes som omdannede svettekjertler. De åpner seg på pattevorten (papilla mammae), som bare mangler hos kloakkdyr og hvaler, hvor melkekjertlene åpner seg i spalter.
Utbredelse og levevis
Pattedyrene er utbredt i alle verdensdeler, og finnes på land, i vann og i luften. I alle større hav, og i noen elver og innsjøer, er det bestander av hvaler, seler eller sjøkuer. Der lever de enten som rovdyr av fisk og blekksprut, av små krepsdyr som de siler fra vannet i store barder, eller bare av vannplanter som de finner i kystområdene.
På land lever det pattedyr med svært varierende krav til miljø og klima. Enkelte dyr er tilpasset et liv delvis på land og delvis i vann, som nebbdyr, oter og bever. I nordområdene lever rovdyr som isbjørn og fjellrev, og planteetere som reinsdyr, moskusfe og haredyr, som alle er tilpasset korte somrer og kalde, lange vintrer. Andre pattedyr har tilpasninger som gjør dem i stand til å leve i andre deler av verden; små gnagere eller større oksedyr kan klare seg i tørre ørkenstrøk, i de produktive tropiske delene finnes et svært mangfold av pattedyr, fra trelevende primater og skjermflygere som sjelden eller aldri er nede på bakken, til små og store kattedyr som jakter om natten, og store, gressetende klovdyr som opptrer i flokker på tusentall. Flaggermusene er de eneste pattedyrene som kan fly aktivt, og de fleste artene livnærer seg av insekter de fanger i luften; noen arter livnærer seg av plantekost som frukt og pollen. Gravende pattedyr finnes mange steder i de tempererte og tropiske delene av verden, og enkelte arter tilbringer så og si hele livet under jordoverflaten, som de afrikanske nakenrottene og noen moldvarparter.
Norske ordener og arter av pattedyr
Omfatter også Svalbard, Jan Mayen og de nære havområder.
| Insektetere (Insectivora) |
| Piggsvin |
| Liten dvergspissmus |
| Dvergspissmus |
| Lappspissmus |
| Vanlig spissmus |
| Taigaspissmus |
| Vannspissmus |
| Flaggermus (Chiroptera) |
| Vannflaggermus |
| Børsteflaggermus 1 |
| Skjeggflaggermus |
| Brandtflaggermus |
| Skimmelflaggermus |
| Nordflaggermus |
| Storflaggermus |
| Dvergflaggermus |
| Trollflaggermus |
| Langøreflaggermus |
| Bredøreflaggermus 1 |
| Haredyr (Lagomorpha) |
| Kanin |
| Sørhare |
| Hare |
| Gnagere (Rodentia) |
| Ekorn |
| Bever |
| Skoglemen |
| Lemen |
| Rødmus |
| Klatremus |
| Gråsidemus |
| Vånd |
| Bisamrotte |
| Markmus |
| Østmarkmus |
| Fjellrotte |
| Dvergmus |
| Stor skogmus |
| Liten skogmus |
| Rotte |
| Svartrotte 1 |
| Husmus |
| Bjørkemus |
| Hvaler (Cetacea) |
| Spisshval |
| Nebbhval |
| Hvithval |
| Narhval |
| Spermhval |
| Nise |
| Stripedelfin 2 |
| Delfin |
| Rissodelfin 2 |
| Tumler |
| Kvitskjeving |
| Kvitnos |
| Spekkhogger |
| Grindhval |
| Nordkaper |
| Grønlandshval |
| Vågehval |
| Seihval |
| Finnhval |
| Blåhval |
| Knølhval |
| Seler (Pinnipedia) |
| Hvalross |
| Steinkobbe |
| Ringsel |
| Grønlandssel |
| Storkobbe |
| Havert |
| Klappmyss |
| Rovdyr (Carnivora) |
| Ulv |
| Mårhund |
| Rev |
| Fjellrev |
| Bjørn |
| Isbjørn |
| Røyskatt |
| Snømus |
| Mink |
| Ilder |
| Mår |
| Jerv |
| Grevling |
| Oter |
| Gaupe |
| Partåede klovdyr (Artiodactyla) |
| Dåhjort |
| Hjort |
| Elg |
| Rådyr |
| Rein |
| Moskusfe |
| Villsvin |
Kun dyr som opptrer innen landets grenser uten hjelp av mennesker er regnet med. Arter innført til landet er ikke regnet med med mindre de har etablert frittlevende, reproduserende bestander; av den grunn er ikke arter som muflon og beverrotte med på listen.
1 Ikke observert de seneste tiårene og regnes som utdødd her i landet.
2 Tilfeldig gjest
Biologiske data
| Vekt (kg) | Kroppslengde uten hale (cm) | Maksimal alder (år) | Antall unger1 | Drektighet (år/mnd./d.) | Dietid (år/mnd./d.) | Kjønnsmoden (år/mnd./d.) | |
| Australsk maurpinnsvin | 2,5–8,0 | 30–45 | 49 | 1 | 14 d. | 6 mnd. | 4–6 år |
| Bambusbjørn (Panda) | 150 | 100–150 | 20 | 1–2 | 125–150 d. | 6 mnd. | 4–6 år |
| Bever | 11–30 | 80–120 | 15 | 1–5 | 105 d. | 1–2 mnd. | 2 år |
| Bison | 550–820 | 380 | 1 | 9 mnd. | 2 år | ||
| Bjørn | 80–350 | 180–230 | 30 | 2–3 | 210–255 d.2 | 3,5–7 mnd. | 2,5 år |
| Blåhval1 | 50 000 | 2700 | 65 | 1 | 10,5 mnd. | 7 mnd. | 5–6 år |
| Brunrotte | 0,045–0,400 | 11–29 | 7 | 4–12 | 24 d. | 21 d. | 80 d. |
| Dovendyr | 3,5–8 | 56–70 | 12 | 1 | 6 mnd. | 1 mnd. | 3–5 år |
| Ekorn | 200–390 | 20–24 | 12 | 3–6 | 32–40 d. | 1–2 mnd. | 1 år |
| Elefant, afrikansk | 2700–5300 | 540–750 | 60 | 1 | 20–23 mnd. | 3–4 år | 20–24 år |
| Elg | 240–600 | maks. 280 | 25 | 1–2 | 8 mnd. | 4–6 mnd. | 2,5 år |
| Flodhest | 1400–3200 | 330–350 | 45 | 1 | 190–210 d. | 8 mnd. | 4–15 år |
| Flodsvin | 37–66 | 106–134 | 10 | 3–7 | 150 d. | 1,5 år | |
| Gaupe | 5–29 | 67–110 | 8 | 1–5 | 60–74 d. | 6–7 mnd. | 2–3 år |
| Gemse | 25–50 | 125–135 | 1 | 6 mnd. | 2–3 år | ||
| Gepard | 39–65 | 112–135 | 12 | 1–8 | 91–95d. | 3 mnd. | 2 år |
| Gorilla | 90–180 | 150–180 | 35 | 1 | 250–270 d. | 2,5–3 år | 7–8 år |
| Grevling | 10–12 | 67–81 | 25 | 2–3 | 6 mnd.2 | 50–65 d. | 1–(2) år |
| Grevysebra | 400 | 275 | 25 | 1 | 11–13 mnd. | 8–13 mnd. | 3–5 år |
| Hare | 2–5 | 60–75 | 12 | 3 | 50 d. | 8–11 d. | 6–12 mnd. |
| Hjort | 100–270 | 165–250 | 20 | 1 | 8 mnd. | 8–10 mnd. | 1,5–2,5 mnd. |
| Hulokgibbon | 5,5–5,6 | 75–90 | 25 | 1 | 7–8 mnd. | 12–14 mnd. | 8–9 år |
| Indri | 7–10 | 57–70 | 1 | 120–150 d. | 9 mnd. | 8–9 år | |
| Isbjørn | 175–650 | 250–300 | 25 | 1–3 | 195–265 d.2 | 1 år | 4 år |
| Jerv | 10–25 | 83 | 13 | 1–4 | 7–11 mnd.2 | 2,5 mnd. | 1–2 år |
| Kjempekenguru | 90 | 165 | 18 | 1 | 36 d. | 11 mnd. | 15 mnd. |
| Kjempemaursluker | 20–39 | 100–120 | 25 | 1 | 6 mnd. | 6 mnd. | |
| Koala | 5–12 | 80 | 13 | 1 | 34–36 d. | 7 mnd. | 2 år |
| Lama | 130–155 | 120–255 | 1 | 11–13 mnd. | 2 år | ||
| Lemen | 0,01–0,13 | 7,0–15,5 | 4 | 4–6 | 21 d. | 11–13 d. | 14–21 d. |
| Løve | 122–240 | 240–330 | 15 | 1–5 | 100–119 d. | 3 mnd. | 3–4 år |
| Menneske | 40–500 | 140–270 | 120 | 1 | 270 d. | 6–? mnd. | 10–16 år |
| Mungo | 1,5 | 43 | 10 | 2–4 | 60 d. | ca. 2 år | |
| Mår | 0,9–2,0 | 40–55 | 15 | 1–5 | 2–9 mnd.2² | 2 mnd. | 2–3 år |
| Nebbdyr | 0,7–2,4 | 39–60 | 17 | 2 (egg) | 14–20? d. | 3–4 mnd. | 2–3 år |
| Nordflaggermus | 0,014 | 4,8–7,0 | 8–10 | 1–2 | varierer | ? | 1–2 år |
| Orangutang | 40–90 | 80–100 | 35 | 1 | 260–270 d. | 3 år | 10 år |
| Oter | maks. 15 | 57–70 | 10 | 2–5 | 61–65 d.2 | 2 mnd. | 2 år |
| Pinnsvin | 0,25–1,50 | 30 | 10 | 5 | 34–39 d. | 1 mnd. | 1 år |
| Rein | 40–150 | 185–220 | 12 | 1 | 7,5 mnd. | 4–8 mnd. | 1,5–2,5 mnd. |
| Rev | 3–15 | 60–85 | 6 | 1–6 | 60–63 d. | 28 d. | 1 år |
| Røyskatt | 0,2–0,3 | 22–29 | 10 | 4–9 | 55 d.2 | 35–50 d. | 10–12 mnd. |
| Sjimpanse | 30–40 | 70–92 | 45 | 1 | 230–240 d. | 2 år | 8–9 år |
| Sjiraff | 560–1930 | 380–470 | 25 | 1 | 14 mnd. | 15–17 mnd. | 3–5 år |
| Skaberakktapir | 250–300 | 220–250 | 30 | 1 | 13 mnd. | 3–4 år | |
| Skogmus, stor | 0,008–0,045 | 6,5–13,5 | 6 | 4–6 | 25 d. | ca. 20 d. | ca. 40 d. |
| Spekkhogger | 2500–4500 | 600–700 | 100 | 1 | 15 mnd. | 1 år | 8–16 år |
| Spissmus | 0,018 | 5,4–8,7 | 1,5 | 4–10 | 13–19 d. | 20–23 d. | 0,5–1 år |
| Steinkobbe | 80–120 | 150–170 | 32 | 1 | 9,5 mnd.2 | 28 d. | 3 år |
| Stripegnu | 40–73 | 194–209 | 1 | 8,5 mnd. | |||
| Stripehyene | 30–40 | 100–120 | 24 | 2 | 3 mnd. | 1 år | 3 år |
| Stumpneshorn | 1000–1700 | 340–400 | 45 | 1 | 16 mnd. | 5–8 år | |
| Tiger | 180–260 | 270–310 | 15 | 3–4 | 103 d. | 5–6 mnd. | 3–4 år |
| Ulv | 12–80 | 100–150 | 16 | 4–7 | 61–63 d. | 28–40 d. | 2 år |
| Vervetape | 3,3–4,5 | 44–66 | 20+ | 1 | 4,5 mnd. | 6–12 mnd. | 3–4 år |
| Villsvin | 50–200 | 90–180 | 20 | 10–12 | 115 d. | 3 mnd. | 18 mnd. |
| Vågehval | 10 000 | 1100 | 45 | 1 | 10,5 mnd. | 3–4 mnd. | 2–3 år |
1Per kull
2Forsinket innplanting