beskytter; i antikkens Roma en mann som opptrådte som beskytter for en annen, som da ble hans klient. Forholdet var av privat natur og kunne være mer eller mindre fast og formalisert; det innebar gjensidige fordeler og forpliktelser. Patron–klient-forhold gjennomsyret det romerske samfunn. I eldre tid var patrisierslekter patroner for plebeiere; en frigitt slave fikk automatisk sin tidligere eier som patron; hærførere så på sine soldater som klienter, seierrike feltherrer spilte rollen som patroner overfor erobrede folk, og politikere sikret seg støtte ved valgene ved å ha mange klienter.
I den katolske kirke betyr patron skytshelgen for et sted eller et yrke, i Norge i eldre tid person som hadde kallsrett til visse kirke- eller skoleembeter.