pasient

Som pasient har en rettigheter. Pasienter har blant annet rett til å få nødvendig helsehjelp i den kommunen de oppholder seg i og fra spesialisthelsetjenesten i den helseregionen de tilhører, rett til at helsehjelpen de mottar holder en forsvarlig standard, rett til å få informasjon om egen helsetilstand og behandling, rett til at opplysninger som helsepersonell får vite, ikke blir brakt videre, og rett til innsyn i og å få kopi av egen journal.

Pasienten forventes å følge de rådene og anvisningene som helsetjenesten gir med det mål at vedkommende skal bli frisk. I praksis vil det si at pasienten må gjennomgå de undersøkelsene som behandleren finner nødvendig, akseptere de behandlingene som ordineres, og prøve å endre livsstilen sin i den grad det fordres for å bli frisk.

Mange personer med kroniske sykdommer ønsker ikke å betrakte seg som pasienter til daglig; de vil heller legge vekt på andre, og viktigere roller som de har i samfunnet. For eksempel vil en person med diabetes heller oppfattes som familiefar og arbeidstaker, enn som en diabetespasient. Likevel er vedkommende også pasient med jevne mellomrom, når det foretas kontroller og det skal skrives ut nye medisiner. Noen blir nødt til å markere pasientrollen sin for å oppnå ulike velferdsgoder.

Pasientbegrepet brukes mest av typiske behandlere i helsetjenesten, som leger og fysioterapeuter. Personer på sykehjem omtales ofte som beboere, selv om de både er syke og under behandling. I pleie- og omsorgstjenestene snakker en gjerne om brukere.

• pasientrettighet

• Tidsskrift for Den norske legeforening: Språkspalten – pasient