Parlament. Det britiske parlamentet har stått som forbilde for en rekke demokratiske lands nasjonalforsamlinger. Bildet viser William Gladstone under en tale i Underhuset under Home Rule-debatten i 1886.
Parlamentet er både navnet på den britiske nasjonalforsamlingen og et vanlig navn på nasjonalforsamling mer generelt.
Parlament er en allmenn betegnelse på en nasjonalforsamling. I enkelte land, slik som Storbritannia, brukes parlament som navn på nasjonalforsamlingen. I Norge heter parlamentet eller nasjonalforsamlingen Stortinget.
Ordet parlament betyr egentlig samtale eller forhandling, men gikk tidlig over til å bli brukt om den institusjonen der visse typer offentlige forhandlinger fant sted.
I Frankrike ble den delen av kongens hoff som hadde med rettspleien å gjøre, fra 1200-tallet kalt parlament. Disse utførte imidlertid ikke bare domstolsoppgaver, siden det også hadde en viss lovgivningsmyndighet.
Parlamentet var lenge geografisk oppsplittet og preget av indre uenighet. Presteskap og adel sto mot tredjestanden av borgere og bønder. Av disse grunnene klarte ikke parlamentet å stå imot og balansere kongemakten, inntil den franske revolusjonen i 1789.
I England utviklet parlamentinstitusjonen seg først og fremst ut fra kongens økende behov for penger til statsstyret. Skulle kongen få det han trengte, måtte han vinne støtte fra den stadig sterkere middelklassen og lavadelen. Det første riksparlamentet ble sammenkalt allerede i 1265. Etter hvert klarte parlamentet å styrke sin stilling, det ble en nasjonalforsamling, og den ofte vilkårlige kongemakten ble gradvis beklippet. Parlamentets suverenitet ble endelig fastslått gjennom borgerkrigen fra 1642 til 1648 og «the glorious revolution» i 1688.
Les mer i artikkelen om Storbritannias historie.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.