(av pari), den økonomiske politikken som norske myndigheter førte i midten av 1920-årene for igjen å knytte kronen til gullstandarden. Inflasjonen under og etter den første verdenskrig var sterkere i Norge enn i mange andre land, og den norske kronen kunne derfor ikke straks knyttes til gullstandarden til gammel paritet. Myndighetene hadde derfor valget mellom å skrive ned gullinnholdet i kronen (f.eks. fra 0,4 til 0,3 g fint gull) eller å gi kronen høyere kjøpekraft, dvs. presse prisnivået ned.
Den siste linjen, deflasjonslinjen, ble valgt, og Norges Bank under ledelse av sjefdirektør Nicolai Rygg stod for den praktiske gjennomføringen. Universitetets sosialøkonomer og flere andre advarte mot paripolitikken, fordi deflasjonen ville føre til innstillinger og store omstillingsvansker for bedriftene, mens direktør Rygg hevdet at parilinjen både var moralsk riktig og nødvendig for å opprettholde internasjonal tillit til den norske kronen. Paripolitikken ble avsluttet 1928, da kronen igjen ble gullfestet og til gammel paritet.