Parietalorgan er en uparet struktur i hjernen hos virveldyr som på tvers av arter har ulike funksjoner, fra å være en form for primitivt øye til å virke som hormonutskillende kjertel.

Faktaboks

Uttale
parietˈalorgan

Struktur

Parietalorganet er en utvekst av mellomhjernetaket baktil hos virveldyr, oftest i form av to små lapper, den ene foran den andre, men den forreste oftest redusert. Den bakre kalles pinealorgan (corpus pineale), den forreste, som er det egentlige parietalorganet, kalles parapinealorgan.

Begge er primært lysfølsomme og utgjør et tredje, primitivt øye (enten et fremre parietaløye eller et bakre pinealøye). Det har beholdt sin opprinnelige øyefunksjon hos niøyer (rundmunner). Fungerer på lignende måte (som frontalorgan) hos larver av frosk og salamander. Hos visse øgler er parietalorganet blæreformet og ligger i en åpning av issebena. Broøglen Sphenodon punctatus har den ytre blæreveggen utviklet som en linse, den indre som netthinne forbundet til en liten nerve. En rekke nå utdødde krypdyr har hatt et sterkt utviklet parietalorgan.

Hos høyerestående virveldyr har de to lappene undergått reduksjoner eller funksjonsforandringer. Pinealorganet hos fugler og pattedyr samt hos en del krypdyr har tapt sansecellene og er blitt til en indresekretorisk kjertel, epifyse. Den utskiller blant annet hormonet melatonin, som virker på pigmentfordelingen i huden og demper gonadenes funksjon. Hos noen pattedyr er det vist at epifysen holdes informert om døgnets og årstidenes lysvariasjoner ved hjelp av nerveforbindelser og at den påvirker forplantningsfunksjonen ved å skille ut hormon. Denne funksjonen varierer med døgnsyklusen, og bestemmes av lys. På natten, når det ikke er lys, avtar forplantningsfunksjonen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg