Tverrsnitt av stengel hos Sambucus sp., art i hylleslekta.

Mange arter har marg - parenkym i midten av stengler eller røtter. Parenkymcellene i margen i midten av bildet er store, og bildet synliggjør også at celleveggene er tynne.

Parenkym er et grunnvev, et vev som består av lite differensierte celler.

Faktaboks

Uttale
parenkˈym
Etymologi
av para- og gresk ‘inngytelse’

I botanikken

Parenkymet utgjør store deler av organene i planter. Det har mange ulike funksjoner. De viktigste er fotosyntese og lagring og overføring av stoffer mellom celler. Parenkym finnes først og fremst i stengler, røtter, blad (bladkjøtt, mesofyll) og frukter (i form av fruktkjøtt, pulpa). Det finnes også i planters ledningsvev. Parenkymet er det vevet i en plante der cellene forandrer seg minst når de utvikler seg (differensierer seg) fra en stamcelle. De ferdig utviklede cellene i parenkymet er alltid levende (til motsetning fra endel andre celletyper i en plante), og bevarer evnen til å dele seg.

Form

Parenkymceller har stor vakuole. Ofte har de bare en relativt tynn cellevegg, men noen utvikler sekundær cellevegg. I tverrsnitt er cellene rundaktige (egentlig mangekantede), og de er relativt korte sammenlignet med endel andre celletyper, slik som kollenkymceller og vedrør. Parenkym er i noen tilfeller løst bygget opp med store rom mellom cellene, men cellene kan også ligge tett i tett.

Funksjon

Fotosyntese

Det at cellene i parenkymet er levende gjør dem i stand til å utføre funksjoner som krever en levende protoplast, slik som lagring og fotosyntese. Fotosyntesen foregår primært i parenkym i blad og grønne stengler. Parenkymet i blader har store mellomrom mellom cellene for å lette gassvekslingen under fotosyntesen.

Transport mellom celler

Mange parenkymceller har som funksjon å overføre molekyler og ioner mellom celler. I margen på stengler finnes for eksempel margstråler, celler som overfører stoffer horisontalt i stengelen – næring fra silvev til vedvev, og vann og ioner fra vedvev til silvev. De fleste cellene i margstråler er parenkymceller.

Parenkym som bidrar med transport finnes også i for eksempel kjertler (som for eksempel nektarier), i overgangen mellom fruktvegg og frøemne (placenta) og i embryosekken.

I silvevet hos blomsterplanter finnes parenkymceller kalt følgeceller som ligger inntil de vannledende cellene (silrørene). Følgecellene overfører stoffer til silrørene, som selv ikke har noen cellekjerne. Nakenfrøete planter har tilsvarende parenkymceller kalt albuminøse celler eller Strasburger-celler.

Primærbarken i røtter, som også består av parenkymceller, er forbundet til hverandre med mange plasmodesmer som tillater vann å bevege seg inn mot rotas ledningsvev gjennom cellenes cytoplasma (symplastisk).

Parenkym med svært store luftrom mellom cellene kalles luftvev (aerenkym). Det kan for eksempel forsyne oversvømmede røtter med oksygen til respirasjonen, eller gjøre at frø flyter av gårde og spres med strømmende vann.

Cellene i det innerste laget av primærbarken til røtter, kalt endodermis, er parenkymceller impregnert med et bånd av vannavstøtende stoffer (suberin og noen ganger lignin). Dette båndet kalles Casparys bånd, og sørger for at vann som trenger inn i rota ikke kan passere inn til rotas ledningsvev uten først å gå gjennom cytoplasma i endodermiscellene.

Lagring

Margen og primærbarken i stengler og røtter dannes av parenkym. Disse cellene lagrer ulike stoffer (cellene i primærbarken lagrer ofte stivelse). Parenkymceller i stengler som ikke har gjennomgått sekundær vekst inneholder også kloroplaster.

Parenkymet i margstråler har ikke bare en transportfunksjon, men lagrer i tillegg stivelse, proteiner og fettsyrer. Vannlagringsceller i sukkulenter og lagringsceller som deler seg vertikalt i vedvev og silvev er andre eksempler på parenkym med lagringsfunksjon.

Regenerasjon og totipotens

Differensiert parenkym bevarer evnen til å kunne fungere som meristem. Når en plante skades, deler parenkymceller seg og bidrar til sårheling og eventuelt regenerasjon. Denne evnen kan tre i kraft også uten at planten blir skadet først. I røttene og stenglene til de fleste forvedete planter dannes nye korkkambier (fellogen) av parenkymceller fra gammelt silvev som blir meristematiske.

Om man dyrker en vevskultur av parenkym som tilføres de rette mengdene plantehormoner og næringsstoffer, kan det induseres til å danne en hel, ny plante. Dette kalles totipotens.

Parenkym i zoologien

I zoologien er parenkym et bløtt, væskerikt cellevev som fyller det indre av en organisme eller et organ.

Hos virvelløse dyr

Hos virvelløse dyr uten sekundær kroppshule (flimmerormer, ikter og liknende) er det et indre, løst svampet vev der cellene er omgitt av væske eller gelatinøst materiale. I dette vevet ligger dyrets organer innleiret.

Hos virveldyr

Hos virveldyr er parenkymet det indre spesifikke, funksjonelle cellevevet i et kompakt organ (lever, milt, nyrer og liknende), i motsetning til organets binde- og støttevev, blodårer og nerver.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg