paradigme – grammatikk

Også kjent som: eller paradigma
Uttale: paradˈigme
Etymologi: av gr.

Bøyningsmønster. Paradigmatiske relasjoner er i språkvitenskapen forholdene mellom enheter (fonemer, morfemer, ord) som kan skiftes ut mot hverandre i språklige uttrykk, f.eks. kan og må i han kan gå og han må gå. Jfr. syntagme.