paradigme-argument

argumentasjonsform i nyere analytisk filosofi hvor man søker å bevise eksistensen av noe, f.eks. frivillige handlinger, ved å peke på et tilfelle som alle, ut fra vanlig språkbruk, vil anerkjenne som et mønstereksempel på dette. Forekommer især hyppig hos L. Wittgenstein og britiske analytikere, men er ellers omstridt.