Papaya. Vanlig papaya.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk
Papaya

Global produksjon av papaya, 1961-2021

1961 1322877
1962 1350458
1963 1424481
1964 1362721
1965 1547781
1966 1634868
1967 1650269
1968 1707073
1969 1711868
1970 1693379
1971 1760669
1972 1753014
1973 1809377.7
1974 1748222.9
1975 1935780.73
1976 1908409
1977 2287399.13
1978 2247074.14
1979 2323524.91
1980 2460987.41
1981 2412293.83
1982 2520610.83
1983 2590352.72
1984 3198490.88
1985 3158263
1986 3641078.31
1987 3307700.31
1988 3662477.69
1989 3145338.81
1990 3291518.1
1991 4035258.5
1992 4355913.62
1993 5066301.78
1994 5528620.93
1995 5743355.82
1996 5492571.1
1997 6487983.6
1998 6752663.11
1999 6990839.46
2000 7326484.41
2001 8726641.46
2002 8606380.98
2003 8376846.22
2004 8900483.69
2005 8447574.72
2006 9322296.53
2007 9835459.91
2008 10338980.26
2009 10875207.78
2010 11089384.5
2011 11623295.49
2012 12385738.53
2013 12734024.6
2014 13146121.22
2015 12618205.06
2016 13434805.6
2017 13418053.34
2018 13798774
2019 14210842.27
2020 14186675.06
2021 14097721.35
Kilde: FAOSTAT

Papaya er en tropisk plante som tilhører slekten Carica i familien Caricaceae, som er beslektet med korsblomstfamilien.

Faktaboks

Uttale
papˈaya
Etymologi
fra spansk papaya; trolig opprinnelig fra et karibisk språk
Beskrevet av
Carl von Linné
Årlig global produksjon
14,1 millioner tonn (2021)

Det finnes 45 arter i tropisk Amerika. Viktigste art er vanlig papaya eller melontre (latinsk navn: Carica papaya), et palmelignende tre som blir opptil åtte meter høyt. Bladene er store og håndflikete, og sitter som en stor bladdusk i toppen med små hvite blomster.

Arten har både hann- og hunntrær. Fruktene er store, opptil seks kilo, og sitter i klynger på den øvre delen av stammen. De er pæreformede og melonlignende, med gulgrønt, tynt, glatt skall som ikke spises. Fruktkjøttet er gulrødt. De små sorte kjernene i midten fjernes. Papaya har en søt, fyldig smak som minner om en blanding av pærer og vanlig melon.

Papayatreet kommer opprinnelig fra Karibia, Sør- og Mellom-Amerika.

Papaya inneholder enzymet papain, noe vitamin A (17 mikrogram per 100 gram) og mer vitamin C enn appelsin (62 milligram per 100 gram). Den stammer fra Vestindia, men dyrkes nå overalt i tropene.

Kantpapaya eller babaco (Carica pentagona) har avlange, femkantede frukter som går fra grønn til gul farge ved modning. Den har kremhvitt, saftig fruktkjøtt uten stener, og spiselig skall. Den dyrkes hovedsakelig på New Zealand og i Sør-Europa. Kantpapaya spises frisk, konservert eller presset til saft.

Fjellpapaya (latinsk navn:Carica pubescens) er en hardfør art med plommestore, faste frukter som spises kokt eller sukret.

Bruk

Frøene kan tørkes, males og brukes som peppererstatning. Umoden frukt brukes i Sørøst-Asia til smaksetting av karriretter og stuinger, og virker samtidig som mørningsmiddel for kjøtt. Moden frukt spises på samme måte som melon, i desserter og fruktsalat. Bladene kan kokes og spises som grønnsak.

Papaya inneholder stoffet papain, som brukes i mørningsmiddel.

Historie

På øyene i Karibia ble te av bladene drukket for å beskytte mot malaria. Slavene brukte papaya som prevensjon og abortmiddel for at barn ikke skulle bli født inn i slaveriet. Spesielt umoden frukt, i store doser, var virksom. Papayafruktens evne til å mørne kjøtt har også vært kjent og utnyttet av lokalbefolkningen i Sør- og Mellom-Amerika fra langt tilbake i tid.

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

papaya
Carica
GBIF-ID
2874482

Kommentarer (2)

skrev Finn Ervik

Hei
oppdaget en liten glipp i papaya-artikkelen: familien Caricaceae er beslektet med korsblomstfamilien, men ikke med fiolfamilien (som det står).

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg