Papalisme er en retning innenfor den romersk-katolske kirke som understreker pavens overhøyhet over kirken på en slik måte at biskopenes autoritet blir fremstilt som avledet av pavens. Dette i motsetning til episkopalisme, som hevder at den øverste kirkelig makt tilhører samtlige biskoper.
Papalisme har vært rådende i den romersk-katolske kirke siden første Vatikankonsil (1870), men andre Vatikankonsil (1962–1965) nyanserte papalismen noe. Konsilet understreket at alle biskoper, ikke kun paven, er apostlenes etterfølgere. Samtidig blir kollegialitetsprinsippet gjeldende, nemlig at alle biskoper, også paven, handler og taler i samråd og samvirke med de andre, selv om paven ikke er bundet av de andre biskopenes samtykke.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.