Panislamisme er en politisk bevegelse på 1800-tallet som arbeidet for en fornyelse av islam gjennom samling av alle muslimer under en kalif, slik som i den eldste tiden, og bekjempe sekterismen. Bevegelsen var dessuten en reaksjon mot de kristne europeiske stormakters imperialisme.
Som panislamismens opphavsmann regnes oftest Jamal al-Din al-Afghani (1839–1897). Den tyrkiske sultan Abdülhamit 2. (1876–1909) brukte panislamismen som begrunnelse for sitt krav på lederskapet innen den islamske verden, men han ble styrtet av den ungtyrkiske bevegelse, og kalifatet ble avskaffet i 1924.
Den arabiske nasjonalismen trengte i den følgende tid den egentlige panislamismen i bakgrunnen. Panislamismens ideer spilte imidlertid en rolle under avviklingen av det britiske kolonistyret i Sør-Asia. Blant pakistanske intellektuelle var panislamismen særlig levende – i denne sammenheng ofte kalt neo-panislamisme.
I den arabiske verden er panislamisme fortsatt en av flere religiøst-politiske tankestrømninger.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.