palla

opprinnelig betegnelse på det lange, vide yttertøyet som ble båret av romerske kvinner og tragiske skuespillere. Betegner nå vanligvis det hvite kledet som under den romersk-katolske messeliturgien dekker kalk og patena (disk), i moderne utforming firkantet og stivet opp med et stykke kartong. I middelalderlatin også brukt om andre kleder brukt i forbindelse med gudstjenesten: selve alterduken; det firkantede tøystykket som legges oppå alterduken og som kalken og patenaen står på (palla corporalis); samt kledet over en likkiste (eng. pallbearer). Vi finner igjen ordet i norrønt pell, 'dyrt tøy, særlig silke'.