paleisk overflate

(av paleo-), peneplan (jevn landskapsoverflate) dannet i Skandinavia ved langvarig erosjon før kvartærtiden. I løpet av Jordens mellomalder (mesozoikum) ble landskapet utjevnet til en plan flate nær havflaten. I tertiær og kvartær hevet flaten seg i en domeformet struktur som omfattet mesteparten av landområdet. Landskapet ble siden sterkt omformet av isbreene under istidene i kvartær, men den paleiske overflate er stedvis bevart som topp-platåer, vidder og avrundede fjellhøyder. Høyden av denne flaten stiger fra noen hundre meter langs vestkysten av Norge til nesten et par tusen meter langs den sentrale delen av landet og faller så jevnt østover.

Forfatter av denne artikkelen

Det er gjort 0 revisjoner og har kommet 0 forbedringsforslag.

Funnet en feil? Foreslå endringer

Fagansvarlig for Geologiske prosesser

Inge Bryhni Universitetet i Oslo

Fagansvarlig har ansvar for å:

  • Vurdere endringsforslag fra leserne
  • Svare på spørsmål i kommentarfeltet
  • Skrive nye artikler
  • Forvalte og oppdatere gamle artikler

Vil du bli fagansvarlig?

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.