palass

Uttale
palˈass
Etymologi
av mnty., fra lat. Palatium, Palatinhøyden, den av Romas sju høyder hvor Augustus, og senere andre keisere, hadde sin bolig

fyrstelig eller adelig slott, praktbygning. Karl den store brukte betegnelsen om sin residens i Aachen, noe som skulle symbolisere at antikkens romerske imperium var gjenopprettet. Senere er betegnelsen brukt i flere språk om fyrstelig eller adelig residens, særlig i Italia, her også om andre monumentale byggverk. Se også palé.