Pølsebod
Bildet viser en Johan O. Helgesens pølsebod på Nordre gate i Trondheim rundt 1989.
Av /Gunnerusbiblioteket NTNU.
Lisens: CC BY SA 3.0
Syverkiosken
Syverkiosken har vært i kontinuerlig drift siden 1930-tallet og drives i dag av andregenerasjon Dahlbo.
Syverkiosken
Lisens: CC BY SA 3.0

Pølsebod, kiosk som ikke omsetter andre varmretter enn pølser.

Faktaboks

Uttale

pølsebod

Etymologi

pølse er muligens beslektet med det middellavtyske pole og nederlandske peul ‘ertebelg’; bod kommer av det norrøne búð, som via vestgermansk har opprinnelse i det norrøne ordet for å bo.

Også kjent som
pølsebu, pølsekiosk

Pølseboden er en frittstående enetasjes bygning med dør for betjeningen og en serveringsluke. Den kan ha disk og et stort vindu i fronten. Pølseboden kan ha et areal på mindre enn seks kvadratmeter og opp til mer enn 25 kvadratmeter.

Varmebehandlingen kan drives med gass, men pølseboder har gjerne strømforsyning som også brukes til belysning og annet nødvendig utstyr. Pølseboden kan drives med vann på tanker så lenge det foregår etter forskriftene.

I dag drives pølseboder i stor grad av personer som er spesielt motivert. Kundekretsen består av stamkunder, tilreisende som kommer for en spesiell opplevelse og entusiaster som verdsetter pølsebodens kvalitet og personlige service.

De fleste pølseboder satser på kvalitetsvarer som konkurransefortrinn. Lennart Mankowitz drev en pølsebod på Alnbabru i Oslo med 30 pølsevarianter og hjemmelaget sennep. Erlend Dahlbo driver fortsatt Syverkiosken i Waldemar Thranes gate og tilbyr mange pølsevarianter, fra den enkleste i lompe via to wiener og hjemmelaget potetmos til sesongmeny med eksempelvis traktkantarell. Det siste gjør han med bakgrunn som soppkontrollør.

Lovverk

Lavpris Kiosk på Årvoll i Oslo
Denne pølseboden utvidet med vafler og kalles følgelig kiosk.

Pølseboden skal være registrert hos Mattilsynet før den kan åpne. Den som driver pølsebod skal innfri kravene til etablererprøven og ha serveringsbevilling.

Mattilsynet stiller også krav til lokaler og innredning, blant annet til renhold, avfallshåndtering, garderobe og toalett for ansatte. Kravene løses på en praktisk måte gjennom samarbeid med andre virksomheter i nærheten. Mattilsynet fører tilsyn med pølseboder på samme måte som andre serveringssteder.

Historie

Den økologiske pølsemand, Danmark
DØP driver to pølseboder i København og tilbyr også utleie til arrangementer. Alle pølser er økologiske. På menyen står også veganske, glutenfrie og laktosefrie pølser.

Pølsebodene har sin opprinnelse i de mobile pølsevognene som ble tatt i bruk mot slutten av 1800-tallet i blant annet Berlin.

Opprinnelsen kan være atskillig eldre. For eksempel regner den offentlige yrkesfagskolen i Regensburg at pølseutsalget Wurstkuchl er verdens eldste pølsebod som fortsatt er i drift. Den skal ha eksistert siden 1100-tallet.

Pølse regnes som det eldste bearbeidede matprodukt og er kjent fra De agri cultura, som Marcus Porcius Catoa skrev omkring 160 fvt. Verket skal inneholde forklaring på hvordan kjøtt hakkes, saltes og pakkes i svinetarmer.

Pølseboder i Norge

De første pølsevognene i Norge ble satt i drift i Kristiania av den danske musikeren Charles Svendsen Stevns tidlig på 1900-tallet. Ved folketellingen 1910 sto han registrert som direktør og innehaver av forretning som driver gatesalg av pølser. Svendsen Stevns var også den som lyktes med å få tillatelse til å drive pølsevogner i København, første gang i 1921.

Pølsevognene var i begynnelsen svært enkle og bygd opp rundt primusen, som holdt pølsene varme. Den hadde to store hjul og drag med støtte. Pølsehandleren sto bak vognen og måtte holde ut all slags vær. Etter hvert ble pølsevognen utbygd med tak eller parasoll.

Langt ut på 1960-tallet var enkle pølsevogner vanlige ved idrettsarrangementer som hopprenn og skøyteløp. På et stadion kunne pølser selges fra en varmekasse som selgeren bar på magen og gikk rundt med.

Stasjonære pølseboder ble vanlige først etter andre verdenskrig. De hadde sin glansperiode i 1950–1980-årene. Høydepunktet var en gang tidlig på 1980-tallet, da det fantes det 200 pølseboder i Norge.

Fra 1970-årene kom gatekjøkken med større utvalg i varmmat, i første omgang grillpølser, hamburgere og pizza. Senere kom kebab, shawarma og falafel.

I dag finnes bare en håndfull pølseboder i Norge. I løpet av 2020-tallet er noen få pølseboder åpnet og noen er lagt ned.

Pølse i vaffel er kjent fra Moss, der iskremfabrikanten Arne Hellstrøm på 1960-tallet tilbød kombinasjonen til kunder en kveld da utsalget var tomt for pølsebrød og lompe. Serveringen er populær, ikke minst på fotballkamper. På 2000-tallet har pølse i vaffel også spredd seg til flere byer.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg