overgangsriter

Overgangsriter finnes i alle samfunn, for eksempel i form av dåp, bryllup, konfirmasjon og så videre. Dens generelle utbredelse i alle samfunn i verden understreker menneskers behov for både å markere og initiere endringer i samfunn, individer og grupper.

I moderne vestlige samfunn er overgangsriter ofte kortvarige. I andre samfunn, som i Melanesia, Afrika eller Latin-Amerika, kan disse være svært omfattende og tidsmessig langvarige. Overgangsriter vil i slike kontekster gjerne være en sentral del av et større sett ritualer som regulerer statuser og roller i samfunnet. Generelt kan det sies at overgangsriter uttrykker og dramatiserer overgangen fra én tilstand til en annen. På den måten er den en komponent i mange former for rituell handling.

Begrepet overgangsriter (rites de passage) ble innført av den franske etnologen Arnold van Gennep rundt 1909 og ble senere tatt i bruk av den sentrale britiske antropologen Victor W. Turner. Særlig i boken The Forest of Symbols (1969) videreutviklet Turner van Genneps analyse av overgangsriter og argumenterte her for at overgangsriter også finner sted i vestlige samfunn.

Sentralt for både van Gennep, Turner og senere antropologiske analyser av overgangsriter er en generell inndeling i tre faser: Separasjonsfasen (der et individ eller en gruppe føres bort fra samfunnet, i overført eller faktisk betydning), liminalfasen (der et individ eller en gruppe regnes å være mellom to stadier eller faser) og reintegrasjonsfasen (der et individ eller en gruppe igjen blir en del av samfunnet). Ofte vil reintegrasjonsfasen bære preg av en markering av at individet eller gruppen har fått en ny status, som at en regnes som voksen etter at konfirmasjon er gjennomført.

• initiasjon
• rite
• Arnold van Gennep
• Victor W. Turner