overdragelse

Overdragelse av en rettighet mot et vederlag i form av penger, kalles vanligvis et kjøp. Overdragelse av en rettighet mot et vederlag som består i annet enn penger, omtales gjerne som et bytte. Overdragelse uten at det ytes et motvederlag, kalles gjerne en gave.

Rettigheter kan i noen tilfeller overdras uten at det er frivillig, for eksempel gjennom tvangssalg av en formuesgjenstand.

Rettigheter kan også overføres etter at overdrageren ikke lenger er i live, da gjennom arv.

Selv om utgangspunktet altså er at rettigheter fritt kan overdras, er enkelte rettigheter etter sin art så nøye knyttet til innehavers person at de ikke kan kan bli overdratt, for eksempel ved krav på personlige tjenesteytelser.

Lovgivningen oppstiller i flere tilfeller forbud mot overdragelse, for eksempel av uforfalt fordring på lønn og lignende. Visse ting eller rettigheter kan som «tilbehør» være knyttet til andre ting eller rettigheter (for eksempel en fast eiendom) på en slik måte at "tilbehøret" bare kan overdras sammen med "hovedtingen".

Når det gjelder for eksempel jord, skog eller vannkraft, er overdragelse i stor grad avhengig av offentlig tillatelse (konsesjon).

Overdragelse av eiendomsrett til fast gods må tinglyses for at erververen skal være fullt beskyttet mot overdragerens kreditorer, konkursbo og så videre. Overdragelse av skip, luftfartøyer og lignende krever på samme måte innføring i særskilte offentlige registre for at erververen skal være beskyttet. Ved overdragelse av løsøre gir overlevering av tingen tilsvarende beskyttelse som tinglysing eller registrering i offentlig register.

I motsetning til rettigheter, kan forpliktelser ("gjeld") i alminnelighet ikke overføres til andre. Overdras for eksempel en fast eiendom som er beheftet med pant, kan pantekreditor velge om han vil holde seg til den gamle eller til den nye eieren. Om overdragelse av fordringer, se cesjon.

• lån
• arv