egentlig en lav hvilebenk uten ben og ryggstø, stoppet eller utstyrt med løse puter. I Europa ble ordet på 1700-tallet brukt om alle slag bekvemme sofaer, også med ryggstø, men senere ble betegnelsen ottoman avløst av andre (f.eks. divan).
ottoman – benk
- Uttale
- åttåmˈan
- Etymologi
- av arab.