kalkholdige tyngdelegemer som utskilles av og blir liggende i likevektsorganene i det indre ørets labyrint hos alle virveldyr. Otolittene (eller riktigere statolittene) berører fine følehår på spesielle sanseceller, som med nerver har forbindelse til hjernen. Forandring i kroppens eller hodets stilling i forhold til tyngdekraften forårsaker trykkendringer av otolitten mot sansecellenes følehår. Benfisk har store porselenslignende otolitter som periodisk øker i størrelse ved perifer påleiring; de har betydning for bestemmelse av alder og vekstvilkår hos fisk. Dannelser tilsvarende otolitter forekommer hos virvelløse dyr. Se også statisk sans.
otolitter
- Også kjent som
- øresteiner
- Uttale
- otolˈitter
- Etymologi
- av oto- og -litt