europeisk oter, også kalt fiskeoter, Lutra lutra, rovdyrart i mårfamilien. Kroppen er lang og slank, tilpasset liv i vann.
Bygning
Den har svømmehud mellom tærne både på for- og bakføtter. Klørne er kraftige. Hodet er kraftig og bredt, flattrykt oventil og innknepet mellom ansiktet og hjernepartiet. Ytre ører er små. Ører og neseåpning lukkes under dykking. Pelsen er brunaktig grå til svartbrun med en mattgul til fløtefarget strupe. Kroppslengde 50–95 cm, skulderhøyde ca. 30 cm, halelengde 30–55 cm og vekt 1–15 kg.
Levevis, forplantning
Oteren er nattaktiv. Den lever først og fremst av fisk, krabber og kreps samt frosk. Tar også fugl, spissmus og smågnagere. Paringen er ikke sesongbundet (forsinket innplanting), drektighetstid 61–65 døgn, kullstørrelse 2–5. De fleste ungene blir født om sommeren og følger moren et års tid.
Utbredelse
Oteren er utbredt over store deler av Europa, sør for tundragrensen, samt i Nord-Afrika. Har imidlertid gått tilbake i antall over store deler av utbredelsesområdet. Forekommer i Norge over hele landet, men med hovedtyngden i de nordlige delene. Den er sjeldnere i innlandet enn ved kysten. Oterbestanden regnes som noe sårbar, og jakt er ikke tillatt. Tidligere spilte oterjakt en viss rolle, særlig i enkelte kyststrøk. I perioden 1899–1932 var det premiering. Oteren kan gjøre skade for oppdrettsnæringen.