metallisk grunnstoff i gruppe 8, platinametallene, i grunnstoffenes periodesystem. Kompakt osmium er et blåhvitt glinsende metall som er hardt og meget sprøtt. Det skiller seg fra de øvrige platinametallene ved at det lett reagerer med oksygen og oksideres ved oppvarming til 150–200 °C til osmium(VIII)oksid, som kontinuerlig damper av. Osmium har meget høyt smeltepunkt. Av metallene er det bare wolfram og rhenium som har høyere smeltepunkt. Bare iridium har høyere densitet. Sju naturlig forekommende isotoper er kjent, viktigst er 190Os (26,4 %) og 190Os (41,O %).
Forekomst
Osmium er et meget sjeldent grunnstoff og utgjør bare ca. 1·10–8 % av jordskorpen. Det forekommer i naturen sammen med de andre platinametallene, oftest som Os–Ir-legeringer. De viktigste funnstedene er Sør-Afrika, Ural, Nord- og Sør-Amerika, Tasmania, Borneo og Japan. Sammen med de andre platinametallene finnes det også i kobber- og nikkelmalmer fra Canada, Sibir og Sør-Afrika.
Kjemiske egenskaper
Metallet angripes ikke av syrer. Det løses i smeltede alkalier i nærvær av kraftige oksidasjonsmidler og gir vannløselig osmat(VI), MeI2OsO4. De hyppigst forekommende oksidasjonstall er +IV, +VI og +VIII. I vandig løsning, foreligger osmium i form av større ioner, f.eks. [OsVIO4(OH)2]2– og [OsVIIIO2(OH)4]2–.
Fremstilling
Osmium skilles fra de øvrige platinametallene ved at man først behandler et konsentrat av råmetall med kongevann. Platina og palladium løses og tilbake blir et residium av iridium, rhodium, ruthenium og osmium. Ved smelting av alkalier i nærvær av oksidasjonsmidler, f.eks. natriumperoksid, overføres ruthenium og osmium til vannløselig ruthenat og osmat. Deretter oksideres osmiumforbindelser med salpetersyre til osmium(VIII)oksid, OsO4. Oksidet har kokepunkt på 130 °C og blir destillert av, oppsamlet i natronlut og felt ut som OsO2(NH3)4Cl2. Metallisk osmium i pulver- eller svampform fås deretter ved reduksjon.
Bruk
Osmiummetall har få anvendelser. Det brukes i legeringer med andre platinametaller for å gi øket hardhet, bl.a. sterkt belastede elektriske kontakter, og i katalysatorer. Osmium(VIII)oksid, den viktigste osmiumforbindelsen, har en rekke anvendelser, se osmiumforbindelser.
Historie
Grunnstoffet ble beskrevet av briten Smithson Tennant i 1804. Sammen med iridium utgjorde det en uløselig rest som ble tilbake etter at platinaråmetall var behandlet med kongevann. Navnet osmium henspeiler på osmium(VIII)oksidets, OsO4, stikkende lukt.
Osmium
| Kjemisk symbol | Os |
| Atomnummer | 76 |
| Relativ atommasse | 190,23 |
| Smeltepunkt | 3033 °C |
| Kokepunkt | 5012 °C |
| Densitet | 22,57 g/cm3 |
| Oksidasjonstall | IV, V, VI, VII, VIII |
| Elektronkonfigurasjon | [Xe]4f145d66s2 |