oskorei

oskorei, ridende følge av vetter som ifølge folketroen farer gjennom luften ved juletider og skaper uhygge. Navnet ble tidligere ofte skrevet åsgårdsrei, fordi man tenkte seg at det var et følge av de gamle hedenske gudene. Ivar Aasen tolket navnet som «den fryktelige reia», som nok er riktigere. I Telemark og Setesdal ble reia ført av Sigurd svein og Guro rysserova (fra sagaen om Volsungene).

Der oskoreia stanset («salte av»), ble det ofte slagsmål og drap. Den drakk gjerne opp juleølet og spiste maten, men kunne også ta folk med seg om de var ute i mørke. Man kunne verge seg mot reia ved å slå korstegnet eller kaste seg ned med armene utstrakt som et kors. Best var det å sette kors over alle dører. Stål over båsene til husdyrene var også virksomt.

Oskorei ble trolig oppfattet som et følge av døde, kanskje av dem som verken hadde gjort seg fortjent til himmel eller helvete. Man må se tradisjonen på bakgrunn av mørketiden og allmenne forestillinger om døde som søker tilbake ved juletider.

Billedlig fremstilt i Peter Nicolai Arbos hovedverk Åsgårdsreien (1872, Nasjonalgalleriet).