i organisk kjemi betegnelse for disubstituerte benzenforbindelser hvor substituentene står i nabostilling til hverandre, f.eks. orto-diklorbenzen eller 1,2-diklorbenzen, se benzen.
ortoforbindelser
- Uttale
- ˈortoforbindelser
i organisk kjemi betegnelse for disubstituerte benzenforbindelser hvor substituentene står i nabostilling til hverandre, f.eks. orto-diklorbenzen eller 1,2-diklorbenzen, se benzen.