ormehode

Ormehode er en valgfri (fakultativ) toårig plante, det vil si at den blomstrer i sitt andre år om forholdene er gunstige og bladrosetten er stor nok. Hvis bladrosetten ikke har nådd nødvendig størrelse vil den vegetative veksten fortsette til nødvendig størrelse er nådd. Etter blomstring og fruktsetting dør plantene, de er monokarpe.

Fra bladrosetten vokser det opp en stiv stengel som vanligvis er mellom 20 og 100 centimeter høy. Nederst har stengelen mange, smale blad som er om lag fem centimeter lange. Stengelen har mange stive hår som er rødaktige ved basis. Blomsterstanden er en lang topp med krumme sidekvaster som retter seg ut etter hvert som blomstene åpnes. De blå, sammenvokste blomsterkronene er en til to centimeter lange og asymmetriske; de er lengst på oversida. Blomsten har fire eller fem pollenbærere som stikker ut av blomsterkrona. Griffelen stikker også ut av krona og den splittes i et todelt arr.

Fruktene hos ormehode er delt i fire smånøtter som er tett besatt med ribber. Smånøttene er litt bøyde.

Ormehode finnes på skrotemark av ulike typer, men spesielt på åpne og tørre steder. Arten er vanligst på baserik grunn.

Ormehode regnes ikke å være en opprinnelig art i Norge, men er kommet til landet på grunn av menneskelig aktivitet som for eksempel kornimport eller ballast. Arten antas nå å ha kommet til Norge godt før år 1800 og regnes derfor ikke som en fremmedart.

Arten finnes nå i alle fylker i landet, men har ustabile forekomster mange steder. Ormehode er vanligst i lavlandet på Østlandet og i kyst- og fjordstrøk til Trondheim.

Ormehodes opprinnelige utbredelse er trolig Middelhavsområdet og Svartehavsområdet, men arten forekommer nå mange andre steder i verden også.

Ormehode produserer nektar og besøkes i all hovedsak av humler. Blomstene er førsthannlige, det vil si at pollenknappene åpner først og at arret modnes etter at alle pollenknappene har åpnet. En blomstrende ormehodeplante vil ha mange åpne blomster i ulike faser, slik at nabopollinering forekommer som følge av pollinatorenes bevegelser mellom blomstene i blomsterstanden.

Ormehode eller slangehode har vært norsk navn fra de tidligste florabøkene på norsk og er trolig inspirert av det systematiske navnet. Det er flere forklaringer på slangemotivet: delfruktenes form sies å ligne på ormehoder, de oppkveila, krumme sidegreinene i blomsterstanden ligner på slanger eller blomsterkronas åpning ligner på et slangegap med den kløyvde griffelen som tunge.

• rubladfamilien

• ormehode i Fremmedartslista 2018
• ormehode i Rødlista 2021