Ormeøgler er en reptilunderorden i ordenen skjellkrypdyr. Det er beskrevet vel 200 arter fordelt på seks familier. Kroppen er langstrakt og slangelignende, normalt uten lemmer. Øynene er små og reduserte. De er rovdyr som lever i selvgravde underjordiske ganger, utbredt i Amerika, Afrika, den iberiske halvøy, Midt-Østen og det vestlige Asia.
Ormeøglene har en langstrakt, slangelignende kropp tilpasset et underjordisk, gravende levevis. Samtlige arter mangler lemmer, med unntak av familien Bipedidae, som har «ørelignende» forbein. Skulderbelte og bekkenbelte mangler helt eller er sterkt redusert.
Skallen er sterkt forbeinet for å styrke hodet, som er det viktigste graveredskapet. Hodets form varierer avhengig av hvilken gravemetode den enkelte art benytter seg av. Det finnes både avrundete, kileformete og spadeformete hoder. De små øynene ligger dypt inne i den delvis gjennomsiktige huden og har neppe noen annen funksjon enn å skjelne mellom lys og mørke. Ytre øreåpninger mangler, men de har en sekundær trommehinne ved siden av kjevene. Neseborene har åpning vendt bakover. Kjevene er kraftige , og de har skarpe tenner i både over- og underkjeven.
De små, glatte skjellene danner ringer rundt kroppen, og huden virker løs i forhold til resten av kroppen. Siden huden kan bevege seg uavhengig av resten av kroppen, har ormeøglene en stor fordel når de graver tunneler. Et hvilket som helst punkt i huden kan forankres til tunnelveggen mens kroppen innenfor beveger seg framover og utvider tunnelen i lengderetningen.
De fleste artene har en totallengde på 10-35 centimeter. Den søramerikanske rødormeøglen Amphisbaena alba kan imidlertid bli hele 81 centimeter. Halen er svært kort, og mange arter kan kaste av seg halen som forsvarsmekanisme. Det vokser imidlertid ikke ut noen ny hale som erstatning. Flere arter har et rosa fargeskjær og kan minne om meitemark.
Som en tilpasning til en slangelignende kroppsform er høyre lunge redusert i størrelse (ikke den venstre som hos slangene).
Ormeøglene finnes i Sør-Amerika, sørlige deler av Nord-Amerika, Vestindia, Afrika, den iberiske halvøy i Europa, Midt-Østen, den arabiske halvøy og Asia vest for Det kaspiske hav. I Europa finner vi iberiaormeøglen Blanus cinereus og tyrkiaormeøglen B. strauchi. Begge disse er foreslått splittet opp i flere egne arter, men det er foreløpig ikke allment akseptert. I Nord-Amerika forekommer floridaormeøglen Rhineura floridana. Man antar at gruppen oppsto i Nord-Amerika for mer enn 107 millioner år siden.
Man kan finne ormeøgler i forskjellige landskapstyper fra regnskog i lavlandet til subtropiske løvskoger og ekstremt tørre ørkener. De lever det aller meste av tiden i sine trange, underjordiske tunneler, der de er i stand til å krype både framover og bakover. Noen arter kan en sjelden gang komme opp på jordoverflaten, men det er ikke særlig vanlig.
Ormeøglene er rovdyr som knuser byttet med sine kraftige kjever og sterke tenner. De lever mest av virvelløse dyr, men kan også fortære små virveldyr. Av og til kan de jafse i seg biter av større dyr og dra ned i hulene sine.
Alle har indre befruktning, De fleste artene legger egg, men i det minste én familie føder levende unger. Enkelte arter kan plassere eggene i tuene til maur eller termitter.
Underordenen omfatter 6 familier med vel 200 arter. Familiene er ekte ormeøgler (Amphisbaenidae), floridaormeøgler (Rhineuridae), mexicoormeøgler (Bipedidae), Trogonophidae, Blanidae og Cadeidae.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.