orienteringsrefleks

Uttale
orientˈeringsrefleks

en medfødt tilbøyelighet til å reagere på en uventet sansepåvirkning. I motsetning til andre reflekser er orienteringsrefleksen uspesifikk, og er et resultat av aktivitet i det autonome nervesystem. Styrken på orienteringsrefleksen er avhengig av styrken på sansepåvirkningen; sterkere påvirkninger utløser sterkere reflekser. Gjentatte påvirkninger medfører at habituering – responsen blir svakere for hver gang stimulus presenteres. Orienteringsrefleksen ble først studert av Pavlov, som kalte den «hva-er-det»-refleksen. Orienteringsrefleksen har betydning for oppmerksomhet og læring.