oregano

De forskjellige variantene av oregano er viktige smakstilsetninger i matlaging, spesielt i middelhavsområdet. Urten gir karakter til en rekke retter fra dette området, som pizza, kjøtt-, tomat- og grønnsakssauser, supper, gryteretter, poteter, lam og kylling.

I Norge har oregano og merian tradisjon som pølsekrydder, og benyttes til smaksetting av rull, sylte, kjøttfarser, blodmat, supper og gryteretter. Oregano passer også godt sammen med sopp. I Nord-Norge ble urten brukt i laken til nedlegging av sild og annen fisk.

Oregano er også velegnet i marinader, dressinger, olje og eddik. I tillegg kan bladene brukes til urtete og i ølbrygging, derav navnet ølkom. Friske blader smaker godt i fruktsalater og kalde fruktdrikker.

Blomstene kan anvendes som dekorative innslag i salater og som garnityr.

Eteriske oljer fra oregano blir brukt i parfymeindustrien.

Oregano er en gammel medisinplante med tradisjoner langt tilbake i tid og er omtalt i Ebers-papyrusrullene (medisinsk dokument som omhandler urter fra oldtidens Egypt) fra cirka 1500 fvt.

De mange norske navnene viser at dette er en gammel og velkjent krydderurt også her i landet. Henrik Harpestreng (dansk lege på 1200-tallet) omtalte urten nærmest som et universalmiddel. Knuste blader ble gjerne blandet med honning og trukket i varmt vann, og dette skulle hjelpe mot blant annet hodepine, gulsott, halsbyll og spolorm.

Oregano var også tillagt magiske krefter. Spesielt skulle den beskytte gifteklare kvinner og gravide mot onde makter. Friske kvister med oregano mellom melkespannene skulle hindre melka i å surne i tordenvær.

Oregano har i tillegg vært brukt som fargeplante og gir en dyp rød eller purpurrød farge.

• leppeblomstfamilien
• pizza