den delen av et språks ordforråd hvor ordene har like bøyningsmønstre og bøyningskategorier (f.eks. substantiver bøyes i kjønn, tall, kasus osv., verb bøyes i person, tall, tid osv.), felles syntaktisk funksjon (f.eks. substantiver er subjekt, objekt osv., verb inngår i verbalet osv.) og ofte visse felles semantiske trekk (substantiver betegner ting, adjektiver egenskaper, verb handlinger osv.). De vanlige ordklassene i europeiske språk er substantiv, adjektiv, pronomen, artikkel, verb, adverb, preposisjon, konjunksjon, interjeksjon. Denne inndelingen går i alt vesentlig tilbake på oldtidens greske og latinske grammatikere. Inndelingen i ordklasser kan variere fra språk til språk. Latin har ikke artikler, og tyrkisk og mange andre språk skiller ikke mellom substantiv og adjektiv.