evne hos flytende og løste stoffer, særlig organiske, til å dreie polarisasjonsplanet for gjennomfallende polarisert lys. I tillegg til en rekke kunstig fremstilte forbindelser, er en rekke stoffer som dannes i plante- og dyreorganismen optisk aktive, f.eks. karbohydrater som stivelse, dekstrin og sukkerarter, og terpener, alkaloider, proteiner og syrer som vinsyre og melkesyre. Metoder til å måle f.eks. sukkermengden i en løsning bygger på optisk aktivitet. Etter Le Bel og van't Hoffs teori skyldes optisk aktivitet en asymmetrisk anordning av atomene innen stoffets molekyl (se stereokjemi).