Optisk aktivitet er når en oppløsning av et stoff dreier planpolarisert lys. Målemetoden kalles polarimetri, mens det optiske fenomenet kalles optisk aktivitet. Stoffet som er løst opp og forårsaker lysdreininga kalles optisk aktivt.

Alle forbindelser som består av molekyler som er forskjellig fra sitt eget speilbilde vil dreie polarisasjonsplanet for gjennomfallende polarisert lys. Slike molekyler sies derfor å være optisk aktive (se stereokjemi) og vil, med noen få unntak, ha ett eller flere kirale karbonatomer som forårsaker den optiske aktiviteten.

Molekyler der atomene er satt sammen på samme måte i samme rekkefølge, men er speilbilder av hverandre (enantiomerer) vil dreie lyset akkurat like mye, men i motsatt retning av hverandre. Dette er årsaken til noen forbindelser angis med en (+) eller en (–) foran stoffnavnet, etter hvilken vei de dreier lyset.

Optisk aktivitet var kjent lenge før molekylenes strukturformel kunne bestemmes. De fleste stoffene i biologien er optisk aktive så som sukkere, proteiner og vitaminer.

Det er ingen sammenheng mellom hvordan forbindelsene navnsettes i det moderne R/S-systemet og hvordan de dreier planpolarisert lys.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg