opsjon

I privatretten er opsjon en avtale som gir rett til å inngå en fremtidig avtale på vilkår fastsatt på forhånd. Det kan for eksempel være et flyselskap som har bestilt fem nye fly, og samtidig har sikret seg en opsjon på ytterligere fem fly. Flyprodusenten (leverandøren) har da forpliktet seg til å inngå avtale om levering i henhold til opsjonsavtalen, dersom opsjonsinnehaveren (flyselskapet) velger å gjøre opsjonen gjeldende.

Det er i dag et organisert marked for verdipapiropsjoner. Man kan kjøpe en opsjon som gir rett til, innenfor en fastsatt frist, å kjøpe eller eventuelt selge en aksje eller et annet verdipapir til en på forhånd fastsatt kurs. Den som gir en opsjon, forplikter seg tilsvarende til å kjøpe eller selge verdipapirer til den fastsatte kursen. Se også derivat.

I folkeretten er opsjonsrett en rett innbyggere av et område kan ha når området går fra å tilhøre en stat til en annen. Opsjonsretten betegner da en rett for innbyggerne til innen en viss tid å erklære at de vil beholde sitt tidligere statsborgerskap, istedenfor å bli borgere av den staten området er avstått til. Opsjonsretten må ha særskilt hjemmel, ellers vil i prinsippet statsborgerskapet skifte sammen med landavståelsen, uavhengig av befolkningens vilje. De traktater som hjemler landavståelser har imidlertid i en rekke tilfeller, av rimelige og nærliggende grunner, inneholdt forbehold om opsjonsrett for de personene som berøres. Av og til har vilkåret vært at optantene forlater området og bosetter seg i den gjenværende delen av sitt land. Dette kan redusere verdien av opsjonsretten, også av den retent som optanten har til å beholde sin faste eiendom om ikke det motsatte er bestemt. Opsjonsklausuler har forekommet i en rekke fredstraktater helt fra Utrecht-freden i 1713.

• avtale
• statsborgerskap