opportunitetsprinsippet

Uttale
opportunitˈetsprinsippet

den grunnsetning i straffeprosessen at påtalemyndigheten etter en skjønnsmessig vurdering kan unnlate å bringe en straffesak inn for retten selv om alle vilkår for dette er til stede. Etter opportunitetsprinsippet skal påtalemyndigheten nøye veie de grunner som taler for påtale, mot de særlige grunner som i det konkrete tilfelle taler for å unnlate påtale. I Norge er opportunitetsprinsippet fastslått i §§ 69 og 70 i straffeprosessloven av 22. mai 1981. Motsetningen til opportunitetsprinsippet er legalitetsprinsippet. Se også påtaleunnlatelse.