olympiske leker – politiske forhold

olympiske leker – politiske forhold. Etter den første verdenskrig ble Tyskland, Østerrike, Ungarn, Bulgaria og Tyrkia utestengt fra OL 1920 (Antwerpen), Tyskland også 1924 (Paris og Chamonix). OL i Tyskland 1936 (Berlin og Garmisch-Partenkirchen) ble på forhånd truet med boikott pga. Hitlers rasepolitikk, bl.a. av USA. Etter et ultimatum fra IOC bøyde Hitler av, slik at kvalifiserte jødiske utøvere fikk representere Tyskland, men arrangementene ble fra tysk side maksimalt utnyttet som propaganda. Etter den annen verdenskrig ble Tyskland og Japan utestengt 1948 (London og St. Moritz). Tyskland stilte med et felles lag fra Øst- og Vest-Tyskland 1952–64, 1952 riktignok bare med vesttyske utøvere på laget (1952 også eget lag fra Saarland i sommerlekene). De to tyske statene hadde separate lag 1968–88, men benyttet felles flagg 1968.

Sovjetunionen deltok første gang i sommerlekene 1952 (Helsinki), i vinterlekene 1956 (Cortina). Landets innmarsj i Ungarn samme år, sammen med Suez-konflikten, førte til at seks land boikottet sommerlekene i Melbourne 1956. Dette er for øvrig eneste gang arrangementet er blitt delt mellom to land, da konkurransene i ridesport ble holdt i Stockholm tidligere på året pga. strenge australske karantenebestemmelser. OL i Moskva 1980 ble boikottet av 65 land, deriblant Norge. Boikotten var et resultat av Sovjetunionens innmarsj i Afghanistan året før og skjedde på initiativ fra USA, men av de store nasjonene var det bare USA, Vest-Tyskland og Japan som fulgte boikotten. 14 land, alle kommunistiske, holdt seg til gjengjeld borte fra OL i Los Angeles 1984; deriblant stormaktene Sovjetunionen og DDR. Ved lekene 1992 (Barcelona og Albertville) representerte et lag fra Samveldet av uavhengige stater (SUS) det tidligere Sovjetunionen. Her deltok alle tidligere Sovjet-republikker minus de baltiske stater, som hadde egne lag. Fra og med vinterlekene i Lillehammer 1994 har Russland deltatt med separat lag, som landet gjorde 1900–12.

Kina deltok første gang i sommerlekene 1932 (Los Angeles) og i vinterlekene 1980 (Lake Placid). De holdt seg borte fra sommerlekene 1956–80 i protest mot at Taiwan fikk delta. I OL 1976 (Montreal) deltok heller ikke Taiwan. Fra 1984 har både Kina og Taiwan deltatt. F.o.m. 2000 har Nord- og Sør-Korea marsjert sammen inn under åpningsseremonien under et felles flagg, men landene har for øvrig konkurrert hver for seg.

Sør-Afrika var utestengt fra lekene 1964–88 pga. sin raseskillepolitikk. I OL i Montreal 1976 boikottet 22 afrikanske land (samt Guyana) lekene fordi New Zealand ikke ble utelukket etter å ha hatt idrettslig samkvem med Sør-Afrika.

Etter flere politiske markeringer under den kalde krigen, særlig i 1976, 1980 og 1984, ble OL av enkelte kritikere karakterisert som et «utendørs-FN». Senere har imidlertid det idrettslige aspekt ved lekene igjen kommet i sentrum.

I OL i Mexico 1968 protesterte fargede amerikanske deltakere mot rasisme i det amerikanske samfunnet. Her ble også over 250 studenter drept av hæren før lekene startet, under en demonstrasjon mot pengebruken ved arrangementet. Under OL i Sydney i 2000 ble åpningsseremonien brukt til å vektlegge de australske urinnvånernes kultur, noe som ble sett på som et begynnende forsoningsarbeid mellom myndighetene og urbefolkningen

Den største tragedien i de olympiske lekers historie inntraff ved sommerlekene i München 1972. Arabiske terrorister trengte seg inn i olympialeiren og tok israelske idrettsutøvere som gisler, og 11 israelere, fem terrorister og en vesttysk politimann ble drept. Siden har sikkerhetstiltakene ved olympiske leker vært omfattende og økende.