De første moderne olympiske lekene ble avholdt i Athen i 1896. I Storbritannia ble ulike nasjonale arrangementer kalt olympiske leker alt fra 1600-tallet. I Tyskland ble det også fremkastet tanker om å gjenopplive de antikke lekene, blant annet av gymnastikkpioneren Johann C. F. Guts Muths sist på 1700-tallet og av arkeologen Ernst Curtius i en forelesningsserie i 1852. Dette inspirerte grekeren Evangelis Zappas til å arrangere nasjonale panhellenske leker i perioden 1859–1889. Curtius ledet senere utgravninger i Olympia.
De moderne olympiske leker ble skapt etter initiativ av franskmannen Pierre de Coubertin. Han tok initiativ til en internasjonal kongress i Paris i 1894 med utsendinger fra flere land, hvor man besluttet å arrangere olympiske leker etter antikkens mønster i Athen i 1896.
OL skulle deretter arrangeres hvert fjerde år, som første året i, og feiringen av, en «olympiade» – en fireårs periode, slik de gamle grekere brukte begrepet. Samtidig ble Den internasjonale olympiske komité (IOC) stiftet med 14 medlemmer. Den skulle lede en olympisk bevegelse uavhengig av nasjonale og økonomiske interesser, selv velge sine medlemmer, samt bestemme program, tid og vertsby for lekene og overvåke at deltagerne var amatører.
Nasjoner som sluttet seg til den olympiske bevegelse, opprettet etter hvert nasjonale olympiske komiteer underlagt IOCs regler, blant annet Norges Olympiske Komité i 1905.
For å gjennomføre OL i Athen i 1896, måtte arrangørene ha økonomisk hjelp av Georgios Averof, en gresk forretningsmann bosatt i Egypt. Det deltok 245 utøvere fra 14 land, som konkurrerte i 43 øvelser innen friidrett, turn, svømming, sykling, bryting, fekting, vektløfting, skyting og tennis.
Publikumsinteressen var stor, og Athens olympiastadion, med plass for 70 000 tilskuere, var nesten fullsatt alle de ti dagene lekene varte.
De neste OL fulgte i 1900 (Paris) og i 1904 (St. Louis, USA), offisielt benevnt som lekene til henholdsvis den andre og tredje olympiade i moderne tid. Begge kom noe i skyggen av samtidige verdensutstillinger i byene med hensyn til publikumsinteresse og organisering av konkurransene, som var spredt over et langt tidsrom. I ettertid har det vært vanskelig å klargjøre hvor mange og hvilke konkurranser som var olympiske, og hvor mange som egentlig deltok.
I 1906 ble det arrangert jubileumsleker i Athen. Disse er ikke godkjent som offisielle olympiske leker av IOC og går ikke inn i nummereringen, men regnes likevel med i de fleste olympiske statistikker og oversikter. De fjerde olympiske leker ble holdt i 1908 (London), og siden er intervallene på fire år beholdt. På grunn av verdenskrigene ble OL avlyst i 1916, 1940 og 1944, men de innstilte lekene går inn i nummereringen.
I 2021 blir sommer-OL for første gang arrangert i oddetallsår, da lekene i Tokyo i 2020 ble utsatt ett år på grunn av koronavirus-pandemien som preget verden.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.