offentleglova

Offentleglova gjelder for alle organer for stat eller kommune, og der andre er gitt myndighet til å utøve offentlig myndighet, herunder å fordele goder etter regler fastsatt i lov. Den gjelder også for selvstendige rettssubjekter (selskaper, stiftelser, foreninger og lignende) der stat eller kommune har rett til å oppnevne mer enn halvdelen av medlemmene i det øverste styringsorganet, enten som personlige verv, eller som representant for statlig eller kommunalt organ for eksempel i et foreningsstyre. Offentleglova gjelder likevel ikke hvis dette rettssubjektet som hovedsak driver næringsvirksomhet i konkurranse med og på like vilkår som private (§ 2).

Forvaltningens saksdokumenter er offentlige så lenge det ikke er gjort unntak i lov eller i medhold av lov (§ 3). Saksdokument er et dokument som er utferdiget av et offentlig organ eller som er kommet inn til eller blir lagt frem for et slikt organ. Begrepet «dokument» omfatter «ei logisk avgrensa informasjonsmengd som er lagra på eit medium for seinare lesing, lytting, framsyning, overføring eller liknande» (§ 4), altså uavhengig av hvordan denne informasjonen er lagret. Det omfatter videopptak, film, elektronisk lagret informasjon, herunder e-post, SMS-meldinger og tekst eller bilde lagt ut på sosiale medier, men likevel bare så langt det gjelder virksomheten eller ansvarsområdet for organet.

Alle organer som går inn under loven, skal føre journal etter reglene i arkivlova og forskriftene til denne (§ 10). Journalen er som alminnelig regel selv et dokument som går inn under lovens regler om offentlighet (§ 3), og er i praksis den langt viktigste inngangsportal til allmennhetens innsyn.

Det er en imidlertid en rekke unntak fra hovedregelen i loven, og i tillegg noen som er gjort i forskrift til loven.

Unntatt fra offentlighet er således organets egne «interne dokument» (§ 14), samt dokumenter som organet har innhentet fra underordnet organ, eller fra et departement «når det er nødvendig for å sikre forsvarlege interne avgjerdsprosessar». Det kan også (§ 15, andre avsnitt) gjøres unntak fra de delene av et dokument som organet har innhentet fra andre, «som inneheld råd om og vurderingar av korleis eit organ bør stille seg i ei sak», men altså ikke de delene som angår faktiske forhold, herunder anslag og prognoser som saksbehandlingen kan ta utgangspunkt i.

Dokumenter i sak om tilsetting eller forfremmelse i offentlig tjeneste er også unntatt, men ikke søkerlistene (§ 25). Det er videre gjort unntak fra dokumenter om anmeldelser, rapporter med mer i anledning av lovovertredelser (§ 24, andre avsnitt), eksamensbesvarelser og lignende, samt utkast til konkurranse eller lignende (§ 26, første avsnitt), og personbilde i personregister (§ 26, tredje avsnitt).

I tillegg er det unntak fra innsyn i tilbud og protokoll ved anbud etter lov om offentlige anskaffelser, frem til vedtak om tildeling er gjort (§ 23, tredje avsnitt).

En rekke av unntakene i offentlelova gjelder ikke dokumenter i sin helhet, men enkeltopplysninger. Unntaket gjelder da bare de aktuelle opplysningene, ikke dokumentet som helhet.

Det er således unntak for opplysninger som kommer inn under lovbestemt taushetsplikt. Her følger det allerede av de aktuelle taushetspliktreglene, som forvaltningsloven § 13 og helsepersonelloven § 21, at slike opplysninger ikke skal gis videre. Det kan også gjøres unntak for enkeltopplysninger «når det er påkravd av nasjonale tryggingsomsyn eller forsvaret av landet» (§ 21), og i et visst omfang der unntak er «påkravd av omsyn til Noregs utanrikspolitiske interesser», herunder så lenge unntak er nødvendig av hensyn til pågående forhandlinger (§ 20).

Det kan også gjøres unntak fra enkeltopplysninger av hensyn til det offentliges forhandlingsposisjon «når det er påkravd av omsyn til ei forsvarleg gjennomføring av økonomi-, lønns-, eller personalforvaltninga til organet», og under forhandlinger med landbruks-, fiskeri- og reindriftsorganisasjonene (§ 23, første og andre avsnitt). I tillegg kan det gjøres unntak for opplysninger i offentlig dokument hvis innsyn vil motvirke eller svekke gjennomføringen av påbud, forbud, kontrolltiltak, eller fare for enkeltpersoner eller miljøet (§ 24, første og tredje avsnitt).

Unntakene fra offentlighet innebærer ikke forbud mot at opplysningene gjøres offentlig tilgjengelig, men myndighetene har som utgangspunkt ingen plikt til å levere ut dokumentene. De må likevel vurdere om det skal gis «merinnsyn» – om «omsynet til offentleg innsyn veg tyngre enn behovet for unntak» (§ 11).

Avslag på anmodning om innsyn kan påklages til overordnet forvaltningsorgan (§ 32), som prøver alle sider av avslaget, herunder om det burde gis merinnsyn. Avslag kan også bringes inn for Sivilombudet.