Observatorium (snitt-tegning, optisk teleskop)

Snittegning av et observatorium med et stort optisk teleskop. Stålkuppelen har en spalte som kan åpnes (og lukkes). Kuppelhjulene hviler på skinner slik at hele kuppelen kan dreie. Kranen inne i kuppelen benyttes til å løfte tunge deler av teleskopet, f.eks. primærspeilet når det skal ned til vakuumanlegget for re-aluminisering. Den vertikale spektrografen er en såkalt Coudé-spektrograf som gir spektra med meget god oppløsning. Registreringen av spektra foregår i Coudé-rommet.

Av /Store norske leksikon ※.
Observatorium (radioteleskop)

Observatorium. Radioteleskop ved Nuffield Radio Astronomy Laboratories (Jodrell Bank), Storbritannia. Selve det bevegelige speilet har en diameter på 76 m. Da det var nytt i 1957, var det verdens største. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

ESOs 3,6m teleskop på La Silla.

.
Lisens: fri

Observatorium er et anlegg med instrumenter for astronomiske og geofysiske observasjoner.

Faktaboks

Uttale
observatˈorium
Etymologi
til observere

Astronomiske observatorier

Moderne observatorier beregnet til observasjon av stjerner og planeter består gjerne av flere bygninger med hvert sitt instrument. Flere land har egne nasjonale observatorier, men i dag krever et førsteklasses observatorium så store investeringer at mange land har gått sammen om løsning av byggeprosjekter. Eksempler på slike er Nordisk Optisk Teleskop (NOT) og European Southern Observatory (ESO). De største teleskopene har alle speil som objektiver, og de største speilene har diametre på over ti meter. Linseteleskoper kalles refraktorer, det største med en linsediameter på én meter.

Spesielle teleskoper er bygget til observasjon av Sola. På grunn av den store lysstyrken til Sola er kravet til diameteren av teleskopobjektivet mindre enn for stjerneobservasjoner, men for å få best mulig oppløsning av soloverflaten, kreves likevel relativt store speil. Soloppvarmingen av atmosfæren fører til betydelig turbulens med utvisking av detaljer. Dette kan motvirkes ved hjelp av adaptiv optikk, som har gitt svært gode resultater for det 1.0-meter speildiameter, svenske solteleskopet SST på La Palma og det 1,5-meter tyske GREGOR-teleskopet på naboøya Tenerife, på Kanariøyene. Ytterlig avansert adaptiv optikk har gjort det mulig å sikre tilsvarende høy detaljoppløsning med 4,24-meter Daniel K. Inouye Solar Telescope på Maui, Hawaii.

Tidligere observatorier har vært utstyrt for optiske observasjoner. Utviklingen av radioastronomien har etter andre verdenskrig ført til bygging av radioastronomiske observatorier, blant annt Arecibo, Puerto Rico; Effelsberg, Tyskland; Green Bank, USA; Nuffield Radio Astronomy Laboratories (Jodrell Bank), Storbritannia.

Historie

Oldtidens astronomer innrettet ikke egentlige observatorier for sine primitive instrumenter, men unntak er påvist hos araberne og perserne (Ibn Junis, Nasir-Eddin og andre). Fra 1400-tallet kjenner man Ulug Begs observatorium.

På slutten av 1500-tallet oppførte Tycho Brahe sine to berømte observatorier på Ven (Uranienborg, Stjerneborg), og fra første del av 1600-tallet kan nevnes Hevelius' observatorium i Danzig. Mot slutten av århundret ble det opprettet observatorier i Paris (1667) og Greenwich (1675) som fremdeles eksisterer.

På 1700-tallet var en rekke observatorier tilknyttet høyskoler og klostre. Først på slutten av 1700-tallet grunnla man de første av den moderne typen observatorier som nå finnes i mange land som universitets- og forskningsobservatorier. Disse ble lagt nær eller i universitetsbyene, men siden det var dårlige observasjonsforhold i byene på grunn av lys og røyk, er mange nå nedlagt.

Universitetsobservatoriet i Oslo var i drift i 1833–1934. Den første sjefen var Christopher Hansteen. Fra slutten av 1800-tallet er nye observatorier fortrinnsvis bygd i store høyder på fjell hvor forutgående undersøkelser har vist at observasjonsforholdene er gode.

Observatorier med norsk deltagelse

I Norge finnes et mindre stjerneobservatorium i Skibotn i Troms. Solobservatoriet på Harestua ble nedlagt i 1986 og har siden vært brukt til skolebesøk og formidling.

Norge har, sammen med de andre nordiske landene, bygd et større stjerneteleskop (Nordisk Optisk Teleskop, 2,5 m i diameter) på Kanariøyene. Nordisk Optisk Teleskop har vært i drift siden 1990. Norge har også vært med på å utruste og anvende et svært vellykket svensk én-meter solteleskop på samme sted og har en fremtredende rolle i satellittobservatoriene SOHO og HINODE for observasjoner av solen.

De største speilteleskopene

Diameter (m) Beliggenhet Eiere
Very Large Telescope (VLT) 4 × 8,2 Cerro Paranal, Chile European Southern Observatory (ESO)
Keck I + II 2 × 10,0 Mauna Kea, Hawaii Univ. of California, Caltech
South Africa Large Telescope (SALT) 11 Sutherland, Sør-Afrika Sør-Afrika + 5 land
Gran Telescopio Canarias (GTC) 10,4 La Palma, Spania Spania + internasjonale partnere
Hobby-Eberly Telescope (HET) 9,2 Mt. Fowlkes, Texas USA, Tyskland
Subaru 8,3 Mauna Kea, Hawaii Japan
Gemini North (Gillett) 8,1 Mauna Kea, Hawaii USA + 5 land
Gemini South 8,1 Cerro Pachón, Chile USA + 5 land
Multi-Mirror Telescope (MMT) 6,5 Mt. Hopkins, Arizona Smithsonian, Univ. of Arizona
Magellan I + II 2 × 6,5 Las Campanas, Chile USA: 5 institusjoner
Bolshoi Teleskop Azimutalnyi (BTA) 6,0 Nizhny Arkhyz, Kaukasus Russian Academy of Sciences
Large Zenith Telescope (LZT) 6,0 UBC Malcolm Knapp, Canada Canada + Frankrike
Hale Telescope 5,0 Palomar Mountain, California Caltech
William Herschel Telescope (WHT) 4,2 La Palma, Kanariøyene Isaac Newton Group of Telescopes
SOAR 4,2 Cerro Pachón, Chile Brasil, USA
Victor Blanco Telescope (CTIO-4m) 4,0 Cerro Tololo, Chile Cerro Tololo Inter-American Observatory
Anglo-Australian Telescope (AAT) 3,9 Conabarabran, NSW, Australia Siding Spring Observatory
Mayall Reflector 3,8 Kitt Peak, Arizona Kitt Peak National Observatory
United Kingdom Infrared Telescope 3,8 Mauna Kea, Hawaii Joint Astronomy Centre, Hawaii
AEOS Telescope 3,7 Haleakala, Hawaii US Airforce Research Laboratory
CFHT 3,6 Kamuela, Hawaii Canada, Frankrike, Hawaii
Telescopio Nationale Galileo (TNG) 3,6 La Palma, Kanariøyene Centro Nationale Galileo, Italia
ESO 3,6 La Silla, Chile European Southern Observatory (ESO)
Calar Alto 3,5 Calar Alto, Spania Tyskland, Spania

De største solteleskopene

Diameter (m) Beliggenhet Eiere
Daniel K. Inouye Solar Telescope 4,24 Maui, Hawaii National Solar Observatory, USA
McMath Pierce Solar Telescope 1,60 Kitt Peak, Arizona National Solar Observatory, USA
GREGOR 1,50 Teide, Tenerife Tyskland: 3 institutter
Swedish Solar Telescope (SST) 1,00 La Palma, Kanariøyene Kungliga Svenska Vetenskapsakademien
New Vacuum Solar Telescope 1.00 Fuxian Lake, Yunnan Yunnan Astronomical Observatories, Kina
Phillip R. Goode Solar Telescope 1,60 Big Bear Lake California New Jersey Inst. Techn., USA
THEMIS 0,90 Teide, Tenerife Frankrike, Tyskland
Dunn Solar Telescope 0,76 Sunspot, New Mexico New Mexico State University, USA
Dutch Open Telescope (DOT) 0,45 La Palma, Kanariøyene University of Utrecht, Nederland

De største refraktorene (linseteleskopene)

Diameter (m) Beliggenhet Eiere
Yerkes 40-inch 1,02 Williams Bay, Wisconsin University of Chicago
Lick 36-inch 0,90 Mount Hamilton, California Lick Observatory, CA
Meudon 33-inch 0,83 Meudon, Frankrike Observatoire de Paris
Potsdam Refraktor 0,80 Potsdam, Tyskland Zentralinstitut für Astrophysik
Thaw Refractor 0,76 Pittsburgh, USA Allegheny Observatory, PA
Lunette Bischoffscheim 0,74 Mont Gros, Frankrike Observatoire de Nice
Greenwich 28-inch 0,71 Greenwich, England Royal Greenwich Observatory
Grosser Refraktor 0,68 Berlin, Tyskland Archenhold-Sternwarte
Grosser Refraktor 0,67 Wien, Østerrike Universitätssternwarte Wien
McCormick 26-inch 0,67 Charlottesville, USA McCormick Observatory
USNO 26-inch 0,66 Washington, D.C. U.S. Naval Observatory
Thompson 26-inch 0,66 Herstmonceux, England Royal Greenwich Observatory

Et utvalg viktige optiske astronomiske observatorier

Grunnlagt
Allegheny, USA 1860
Arceri (Firenze), Italia 1880
Berlin-Babelsberg, Tyskland 1705
Brorfelde, Danmark 1963
Brussel (Uccle), Belgia 1834
Cambridge, Storbritannia 1820
Cerro Tololo, Chile 1967
Climax, USA 1940
Córdoba, Argentina 1870
Dunsink (Dublin), Irland 1785
ESO (La Silla), Chile 1964
Fred Lawrence Whipple (Arizona), USA 1982
Greenwich, Storbritannia 1675
Greenwich (Herstmonceux), Storbritannia 1948
Hamburger Sternwarte, Tyskland 1909
Harvard, USA 1838
Haute Provence (Saint Michel), Frankrike 1945
Helsinki, Finland 1837
Helwan, Egypt 1904
Johannesburg, Sør-Afrika 1903
Karl Schwarzschild (Tautenberg), Tyskland 1960
Kitts Peak, USA 1959
Kodaikanal, India 1792
København, Danmark 1637
Leiden, Nederland 1632
Lick (Mount Hamilton), USA 1888
Lowell (Flagstaff), USA 1894
McDonald, USA 1937
McMath-Hulbert (Pontiac), USA 1929
Madrid, Spania 1790
Mauna Kea (Hawaii), USA 1977
Mount Stromlo (Australian Capital Territory), Australia 1924
Mount Wilson, USA 1904
Oxford, Storbritannia 1873
Palomar, USA 1948
Paris (Meudon), Frankrike 1667
Pic du Midi, Frankrike 1930
Potsdam, Tyskland 1878
Pretoria, Sør-Afrika 1938
Pulkovo, Russland 1839
Roque de los Muchachos (La Palma, Kanariøyene), Spania 1982
Sacramento Peak, USA 1949
Selentsjukskaja (Kaukasus), Russland 1976
Stockholm, Sverige 1748
Stockholm (Saltsjöbaden), Sverige 1931
Tokyo (Mitaka), Japan 1889
Uppsala, Sverige 1730
Victoria, Canada 1917
Washington, D.C., USA 1844
Wien, Østerrike 1735
Yale, USA 1882
Yerkes (Williams Bay), USA 1897

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg