tilfeldig gjenstand som ved kunstnerens bevisste anvendelse får et kunstverks funksjoner. Gjenstanden kan være et ubearbeidet produkt fra naturen, den kan være delvis bearbeidet, videre kan maskindeler el.l. som er løsgjort fra sin opprinnelige sammenheng, også tjene som materiale. Objet trouvé har vært forbundet med en søken mot primære kunstneriske kvaliteter. Fra kubistenes collager var veien ikke lang til objet trouvé; fra 1913 laget M. Duchamps ready-mades, og for dadaismen og surrealismen spilte objet trouvé en betydelig rolle.
I Norden kjennes objet trouvé fra svensken Eric Grates strandfunn og fra dansken H. Heerups «skraldefigurer». Objet trouvé blomstret i 1950- og 1960-årene, bl.a. har gamle bildeler vært flittig benyttet, såkalt bumper-art. For pop-kunsten har objet trouvé hatt betydning ved bruk av massefabrikkerte elementer, og dagens postmodernisme har tatt dem flittig i bruk i sin blanding av stilelementer.