objekt – grammatikk

Uttale
objˈekt
Etymologi
av lat. 'gjenstand', eg. partisipp til objicere, 'kaste eller plassere noe foran en'

Setningsledd som er en utfylling til et verb, og som i aktivsetninger betegner den eller det som handlingen rammer eller retter seg mot. Man sier at blyanten i Hun spisset blyanten og Hun gav barnet blyanten er direkte objekt (akkusativobjekt), mens barnet er indirekte objekt (hensynsledd, dativobjekt), den i hvis interesse handlingen skjer. Aktivsetningens objekt kan bli subjekt i passiv: Blyanten ble spisset, Barnet ble gitt blyanten (av henne). Objekt kan også identifiseres strukturelt, f.eks. på grunnlag av bestemte plasseringsmuligheter i setningsstrukturen (som i norsk og engelsk), eller gjennom kasusmarkering (som i tysk eller japansk). Et direkte objekt som er semantisk beslektet med verbet, kalles gjerne indre objekt, f.eks. sove en dyp søvn.