nyklassisisme

Nyklassisisme. Neue Wache, Berlin. Karl Friedrich Schinkel, 1816.

SNL. begrenset

Nyklassisisme, novantikk, neoantikk, nyantikk, betegnelse brukt om flere stilretninger innen europeisk kulturhistorie, særlig om den retning som blomstret ca. 1770–1830 og som hadde utgangspunkt i bevisst studium og etterligning av de antikke forbilder, både i stil og i valg av motiver.

Stilen skiller seg fra andre klassisistiske stilperioder ved en dypere og mer direkte forbindelse med romersk og særlig gresk antikk. I sitt utgangspunkt betegnet den en reaksjon mot barokkens og rokokkoens svulmende formspråk, men dens forutsetninger ligger både i opplysningstidens ideer og i romantiske strømninger. De antikke kulturverdier ble satt i kontrast til samtidens livsformer, og samtidig ble kjennskapet til antikkens kunst sterkt utvidet, bl.a. gjennom utgravningene i Herculaneum og Pompeii fra midten av 1700-tallet. Antikkens karakter og betydning ble også fremhevet gjennom teoretiske arbeider av Marc-Antoine Laugier og A. C. P. de Caylus i Frankrike, G. E. Lessing og J. J. Winckelmann i Tyskland. Betydning hadde også arkitekter som K. F. Schinkel i Tyskland og brødrene James og Robert Adam i Storbritannia. Stort sett ble de greske stilformer de viktigste forbildene frem til ca. 1830. Under revolusjonen og det første keiserdømmet ble den franske nyklassisismen utviklet mot en strengere og mer romersk preget monumental form, direktoarstil og empirestil.

Norden

Innflytelsesrike representanter for nyklassisismen var de danske arkitektene Christian Frederik, Christian og Theophilus Hansen samt billedhuggeren Bertel Thorvaldsen, som ved siden av italieneren Antonio Canova var det store navn innen nyklassisistisk billedhuggerkunst. I Sverige kalles den første fase av nyklassisismen for gustaviansk stil og ble representert av arkitekter og interiørkunstnere som Jean Eric Rehn, Louis Jean Desprez og Louis Adrien Masreliez. Den annen stilfase kalles Karl Johan-stil. I Norge var de betydeligste representantene for nyklassisismen maleren Jacob Munch, billedhuggeren Hans Michelsen og arkitektene H. D. F. Linstow og Christian H. Grosch.

Betegnelsen nyklassisisme brukes ofte synonymt med klassisisme, men også om de sterke klassisistiske tendensene i 1920-årenes arkitektur og brukskunst. Se for øvrig nyhumanisme og neoklassisisme.

Denne artikkelen er hentet fra

Artikkelen ble sist oppdatert 30.06.2014.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Vi trenger ny fagansvarlig for Termer og begreper i bildende kunst

Fagansvarlig har ansvar for å:

  • Vurdere endringsforslag fra leserne
  • Svare på spørsmål i kommentarfeltet
  • Skrive nye artikler
  • Forvalte og oppdatere gamle artikler

Vil du bli fagansvarlig?

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.