Nyhumanisme er en periode i kulturhistorien i slutten av 1700- og begynnelsen av 1800-tallet som Johann Joachim Winckelmann innledet med sine arbeider om gresk kunst. Perioden ble karakterisert ved sin gjenoppdagelse av antikken. Særlig i Tyskland fikk den stor betydning og spilte en avgjørende rolle for tysk litteraturs stil og motivvalg.
Faktaboks
- Uttale
- nˈyhumanisme
- Også kjent som
-
nyklassisisme
Blant de fremste representanter for nyhumanismen regnes Gotthold Ephraim Lessing, Johann Gottfried von Herder, Johann Wolfgang von Goethe og Friedrich von Schiller. Det er også nyhumanismen som ligger bak utformingen av det klassiske dannelsesideal hos Wilhelm von Humboldt. Studiet av de klassiske språk og klassisk litteratur ble ansett som grunnleggende for personlighetsdannelsen. Idealene fra antikken slo igjennom, ikke bare i litteraturen, men også i maleri og arkitektur (nyklassisisme).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.