Nyhetsbyrå, tidligere telegrambyrå, er en mediebedrift som samler inn nyheter fra et større eller mindre område og distribuerer dem i form av en fortløpende nyhetstjeneste. Byråene har til hovedformål å dekke dagspressens og etermedienes behov for opplysninger om døgnets begivenheter. De fleste byråer leverer dessuten også oppsummeringer, analyser og bakgrunnsartikler for å sette de løpende nyheter inn i en større sammenheng. Mange nyhetsbyråer leverer i tillegg til tekst og tradisjonelle fotos også grafikk, video og sportstabeller.

De store nyhetsbyråene i den vestlige verden eies for det meste i et fellesskap av mediebedrifter i det landet vedkommende byrå har hovedkontor.

Det første virkelige nyhetsbyrå, Agence Havas, ble grunnlagt i Paris i 1832 av franskmannen Charles Havas. Norges nasjonale nyhetsbyrå, Norsk Telegrambyrå (NTB), ble grunnlagt i 1867.

Man skiller mellom internasjonale og nasjonale nyhetsbyråer. Et internasjonalt nyhetsbyrå distribuerer tjenester til abonnenter over storparten av kloden, mens et nasjonalt nyhetsbyrå vanligvis bare distribuerer nyheter innenfor sitt eget lands grenser. De dominerende internasjonale byråer er de amerikanske Associated Press (AP), det britiske Reuters og det franske Agence France-Presse (AFP).

Samarbeid i Norden

Eksempler på nasjonale nyhetsbyråer er NTB og de nordiske søsterbyråene Ritzaus Bureau (Danmark), Tidningarnas Telegrambyrå (Sverige) og Finska Notisbyrån/Suomen Tietoimisto (Finland). Disse fire byråene samarbeider nært, blant annet med et felles korrespondentnett i utlandet. I en mellomstilling står Deutsche Presse-Agentur (dpa) med hovedkontor i Hamburg. Byrået har et omfattende internasjonalt korrespondentnett og distribuerer nyheter i flere verdensdeler, men likevel ikke i samme omfang som de internasjonale byråene.

Nyhetsbyråenes virksomhet

Nyhetsbyråenes virksomhet er basert på et nett av korrespondenter som leverer sitt stoff til hovedredaksjonen. Her blir korrespondentmeldingene redigert og eventuelt oversatt til andre språk før de sendes videre til byråets abonnenter via et permanent linjesamband. De internasjonale byråene lager regionale nyhetstjenester for å kunne gi abonnentene et mer «skreddersydd» tilbud. Det er også vanlig med spesialiserte tjenester for økonomiske og finansielle nyheter, sport osv. som kundene kan abonnere på i tillegg til basistjenesten med generelle nyheter.

Teknisk utvikling

Overføringen, transmisjonen, av nyhetene er blitt stadig mer avansert. Under Krimkrigen fra 1853 til 1856, som var byråenes første virkelige ildprøve, sendte korrespondentene sine nyheter med brevduer. I dag benyttes bærbare dataterminaler, videokamera, smarttelefon og formidling via satellitt. Radioens inntog i mellomkrigstiden betydde en teknisk revolusjon også for nyhetsbyråene, som fikk helt andre muligheter for å overføre nyhetene til sine abonnenter. Til å begynne med skjedde det per morse, men i 1932 kom Hell-skriveren som sendte bokstaver i faksimile på en papirstrimmel. Etter den annen verdenskrig ble radiosambandet erstattet med faste fjernskriverlinjer mellom land og kontinenter, inntil informasjons- og satellitt-teknologien fra midten av 1970-årene på ny revolusjonerte formidlingen av nyheter.

Kontinuerlig oppdatering

I dag blir både bilder og tekst overført via datalinjer, enten via jordbundne stasjoner eller satellitt, til kundenes dataterminaler. Med denne raske og faste forbindelsen til nyhetsbyråene kan kunden selv velge tidspunkt når man vil bli oppdatert på de ulike felt. Kunden henter selv stoff fra nyhetsbyråenes databaser. Dette gjør det også mulig å få kontinuerlig oppdatering på spesialfelt som børs- og valutakurser. En viktig del av nyhetsbyråenes tilbud er arkivene av nyhetsmeldinger som i dag, i likhet med selve nyhetstjenesten, stadig oftere gjøres tilgjengelig på Internett. Nyhetsbyråer tilbyr også ofte spesialtjenester for næringslivet, blant annet distribusjon av bedrifters pressemeldinger.

Nyhetsbyrå

Oversikt over de viktigste nyhetsbyråene i verden, samt de nasjonale nyhetsbyråene i de europeiske land.

INTERNASJONALE
Signatur Navn Hovedsete Grunnlagt
AFP Agence France-Presse Paris 1944
AP Associated Press New York 1892
dpa Deutsche Presse-Agentur Hamburg 1949
IPS Inter Press Service Buenos Aires, Roma 1962
ITAR-TASS* Informatsijonoje Telegrafnoje Agenstvo Rossiji Moskva 1904
Reuter* Reuters Holding PLC London 1851
UPI United Press International New York 1907
Xinhua (New China) News Agency, Det nye Kina Beijing 1931
STORE REGIONALE
ANSA* Agenzia Nazionale Stampa Associata Roma 1945
EFE Agencia EFE Madrid 1939
Interfax Interfax Moskva 1989
Kyodo* Kyodo Tshushin Tokyo 1945
MENA Middle East News Agency Kairo 1956
PANA Pan African News Agency Dakar 1979
PTI Press Trust of India Mumbai 1919
NASJONALE (EUROPA)
ADS Agencia de Representacoes Dias da Silva Lisboa 1987
ANA Athenagence Athen 1896
ANP Allgemeen Nederlands Persbureau Haag 1934
APA Austria Presse Agentur Wien 1947
ATS Agence Télégraphique Suisse
SDA Schwizerische Depeschen Agentur) Bern 1894
Belga Agence Belga Brussel 1920
BNS Baltic News Service Riga, Tallinn 1990
BTA Bulgarska Telegrafitskaja Agentsia Sofia 1918
CNA Cyprus News Agency Nicosia 1976
CTK Ceská Tisková Kancelár Praha 1992
ELTA Lithuanian News Agency Vilnius 1920
ENTER Independent Albanian News Agency Tirana 1997
FNB Finska Notisbyrån
(STT Suomen Tietotoimisto) Helsinki 1887
HINA News Agency Zagreb 1990
MTI Magyar Tavirati Iroda Budapest 1880
NOVOSTI Russian Information Agency – Novosti – Moskva 1961
ONASA News Agency Sarajevo Sarajevo 1994
PA Press Association London 1868
PAP Polska Agenjca Prasowa Warsawa 1944
RB Ritzaus Bureau København 1866
STA Slovenska Tiskovna Agencija Ljubljana 1991
TANJUG Novinska Agencija Tanjug Beograd 1943
TT Tidningarnas Telegrambyrå Stockholm 1921

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg