benevnelse for en retning innenfor (opprinnelig) svensk lyrikk i begynnelsen av 1960-årene. Begrepet vokste frem som reaksjon på modernismens lærde allusjoner og vanskelig tilgjengelige billedspråk. Forfattere som Lars Bäckström og Göran Palm anvendte hverdagslige motiver og enkelt, direkte språk. Som stilimpuls har nyenkelhet hatt stor betydning for senere svensk og norsk litteratur.