jorddyrking, nybrott, det å gjøre om udyrket mark til åker, eng eller kulturbeite; eller å gjøre naturlig jordsmonn om til kulturjord. Fulldyrking vil si at jorden renskes for stein og stubber i full plogdybde, planeres og grøftes så sterkt at den blir skikket til mekanisert jordbruksdrift. Ved overflatedyrking blir skog, kratt og stein i overflaten ryddet bort, og feltet harves eller freses grunt; grøftingen kan gjøres svakere. Overflatedyrket jord kan bare brukes til beite eller permanent eng. Nydyrking har hatt stor sosial, nasjonaløkonomisk og næringsøkonomisk betydning ved å skaffe grunnlag for nye bruk (bureising), eller ved å styrke næringsgrunnlaget på eksisterende bruk og i næringssvake strøk, men først og fremst ved å øke landets matproduksjonskapasitet. En del av nydyrkingen skal erstatte dyrket jord som tas til byggegrunn, veier osv. Nydyrking utgjør 20 000–25 000 dekar per år.