den største av Syrias tallrike etniske og religiøse minoriteter. Nusairierne utgjør 10–12 % av befolkningen. I fjellområdene Djabal Nusariya utgjør nusairierne en kompakt majoritet, mindre grupper finnes i byene langs kysten. Pga. nusairisk dominans i det politiske liv, finnes i dag en stor befolkning av nusairier i Damaskus og de større byene. Mindre grupper holder bl.a. til i Libanon og på Vestbredden.
Nusairiernes historie er lite kjent, religionssamfunnet har røtter i sjia-miljøer og føres tilbake til en religionsstifter, Muhammad ibn Nusair, som levde på slutten av 800-tallet. Lære og kult utgjør en egenartet sammensmeltning av sjia-islamske, gnostiske, kristne og trolig også før-kristne elementer. Ali, profeten Muhammads fetter og svigersønn, blir ansett som guddommelig. Nusairierne bruker ikke Koranen, men har egne hellige skrifter. Religionens innhold hemmeligholdes, kunnskap om lære og kult formidles til utvalgte troende gjennom innvielser. Nusairierne har ikke egne kultbygninger; religiøse fester feires i hjemmet, religiøst liv for øvrig er konsentrert om hellige steder, som f.eks. gravplasser til religiøse ledere. Både islamske og kristne høytider feires.
Fra slutten av 1960-årene ble nusairiernes rolle i syrisk politikk stadig sterkere, og striden om den politiske makten i landet kom til å utspilles mellom ulike nusairiske grupper. Alawittene har sittet med makten i Syria siden 1970, ved Hafez al-Assad og deretter sønnen Bashar (fra 2000).