I nuklidekartet blir alle eksisterende nuklider avmerket i et koordinatsystem der hver nuklides protontall Z og nøytrontall N er avsatt som henholdsvis y- og x-koordinater. Linjen som dannes av de svarte firkantene i kartet (se bilde) kalles for stabilitetslinjen, da stabile nuklider ligger langs denne linjen.
Figur 1 viser en representasjon av nuklidekartet som demonstrerer prinsippet. Modell for denne illustrasjonen er Karlsruher Nuklidkarte, som ble konstruert og utgitt første gang i 1958. Siden har forskjellige utgaver blitt publisert ettersom mer detaljert kunnskap har kommet til og flere radionuklider har blitt produsert og studert. Spesielt har utvidelsene skjedd mot kartets yttergrenser, det vil si mot mer og mer kortlivete nuklider. Den så langt nyeste versjonen er 10. opplag og ble utgitt i 2018.
Et mer detaljert utsnitt av (N,Z)-diagrammet er gitt i figur 2 for de letteste nuklidene.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.