i norsk rett embetsmann som utfører notarialforretninger, dvs. som ved sin underskrift sikrer beviset for visse rettslige handlinger, f.eks. borgerlig vigsel, vekselprotest og attestasjoner. Notarius publicus er som regel byfogden eller sorenskriveren.
notarius publicus
- Uttale
- notˈarius pˈublicus
- Etymologi
- lat. 'en som opptegner en talendes ord, hurtigskriver' og 'offentlig'