reaksjonsprodukter mellom nitrogen og oksygen. Nitrogen danner seks oksider: N2O, NO, N2O3, N2O4⇆ 2NO2, N2O5 og NO3. De er alle lite stabile.
Dinitrogenoksid
Dinitrogenoksid, N2O, er en fargeløs gass med svak, behagelig lukt og søtlig smak. Gassen har svakt bedøvende virkning og blir brukt ved kortvarige narkoser, f.eks. ved fødsler og tannoperasjoner. Innåndet i små mengder fremkaller den en ruslignende tilstand, ledsaget av en følelse av glede og velbehag og en krampaktig lattermildhet. Dinitrogenoksid blir derfor også kalt lystgass eller lattergass. Dinitrogenoksid må blandes med oksygen når det skal brukes som narkosemiddel. I blanding med hydrogen eksploderer dinitrogenoksid ved antenning. Med smeltet natrium- og kaliumamid reagerer dinitrogenoksid ved ca. 200 °C og gir azider.
Nitrogenmonoksid
Nitrogenmonoksid, NO, er en fargeløs, giftig, ikke brennbar gass. Den er lite løselig i vann og lar seg kondensere til en blå væske. Den katalytiske forbrenning av ammoniakk til nitrogenmonoksid over et platinanett kalles ostwaldmetoden etter W. Ostwald. I storteknisk målestokk ble metoden tatt i bruk 1914 i forbindelse med Haber–Bosch-metoden for fremstilling av ammoniakk.
Nitrogenmonoksidmolekylet er ett av de få eksempler på molekyler med et ulikt antall elektroner (7 + 8). Til tross for dette har ikke nitrogenmonoksid noen større tilbøyelighet til å danne det dimere molekylet N2O2. Bare i flytende og fast nitrogenmonoksid foreligger i overveiende grad slike dimere molekyler. På grunn av det uparede elektronet er nitrogenmonoksidet paramagnetisk. Nitrogenmonoksid avgir lett dette ene elektronet og danner nitrosylkationet NO+. Nitrogenmonoksid kan imidlertid også lett oppta et elektron og danne nitrosylanionet NO− (se nitrosylforbindelser).
Karakteristisk for nitrogenmonoksid er den store tilbøyelighet det har til å forene seg med oksygen til rødbrunt nitrogendioksid. Nitrogenmonoksid virker irriterende på huden og slimhinnene. Den yrkeshygieniske grenseverdi oppgis til 25 ppm i luft.
Trass i nitrogenoksids giftighet i større doser har det vist seg at forbindelsen har en viktig budbringerfunksjon i levende organismer. Etter først å ha vist seg å spille en viktig rolle i muskelrelaksjon rundt 1990, har nitrogenoksid blitt vist å være viktig for en rekke andre prosesser, f.eks. makrofagers dreping av mikroorganismer og i overføringen av nerveimpulser (se nerveimpuls). Mange moderne midler for behandling av impotens virker ved at de frigir nitrogenoksid i kroppen, og nitroglyserin, som i lang tid har blitt brukt for behandling av hjerteproblemer, virker på samme måte. Nitrogenmonoksid ble i 1992 valgt til Molecule of the Year av tidsskriftet Science.
Dinitrogentrioksid
Dinitrogentrioksid, N2O3, kan oppfattes som en forbindelse mellom nitrogenmonoksid, NO, og nitrogendioksid, NO2, i molforholdet 1 : 1. Dinitrogentrioksid er bare stabil ved lave temperaturer, og eksisterer derfor bare i væskeform og i fast tilstand (smeltepunkt −100,7 °C).
Nitrogendioksid, dinitrogentetroksid
Nitrogendioksid, NO2, er en brunrød, meget giftig gass med karakteristisk lukt. I likhet med NO-molekylet inneholder NO2-molekylet et ulike antall elektroner og er derfor også paramagnetisk. Det uparede elektronet er også årsaken til at nitrogendioksid lett danner dobbeltmolekylet, dinitrogentetroksid, N2O4. Nitrogendioksid kan lett avgi det uparede elektronet og danne nitrylkationet. Da nitrogendioksid lett avgir oksygen, er det et kraftig oksidasjonsmiddel. Av den grunn er det blitt foreslått som oksidasjonsmiddel for rakettdrivstoffer. Administrativ norm for nitrogendioksidforurensning i arbeidsatmosfære er 3,6 mg/m3. Kortere opphold i rom med større konsentrasjoner kan føre til betennelse i åndedrettsorganene og til en markert økning av blodplateantallet. Konsentrasjoner på over 100 ppm kan ved fortsatt innånding føre til døden. Fare for dette kan f.eks. oppstå når sveiseprosesser utføres i avlukkede, dårlig ventilerte rom.
Dinitrogenpentoksid
Dinitrogenpentoksid, N2O5, er et fast stoff som danner fargeløse, hygroskopiske krystaller (smeltepunkt 30 °C), salpetersyrens anhydrid. Det er meget ubestandig og spaltes ofte under eksplosjon ved romtemperatur uten ytre foranledning. Oksidet har sterkt oksiderende egenskaper og reagerer med vann under dannelse av salpetersyre.
Nitrogentrioksid
Nitrogentrioksid, NO3 (nitrogenperoksid), er et hvitt, ubestandig faststoff som bare eksisterer ved meget lave temperaturer (under −142 °C). Den dimere form av NO3 er dinitrogenheksoksid, N2O6.
En blanding av forskjellige nitrogenoksider kan være en vesentlig bestanddel av forurensninger i luften. Se nitrøse gasser.