Mineralet columbitt var lenge det viktigste for fremstilling av niob. Det er et mineraloksid som inneholder jern, mangan, niob og tantal: (Fe,Mn)(Nb,Ta)2O6. Når niobinnholdet dominerer i forhold til tantal, kalles mineralet columbitt, og når tantalinnholdet dominerer, kalles det tantalitt. Niobrike columbitter forekommer særlig i Nigeria og Kongo, tantalitt i Brasil og Australia.
Senere har pyroklor, med kjemisk formel NaCaNb2O6F, overtatt som det viktigste niobråstoffet. Dette er nå utgangspunkt for mer enn 90 prosent av niobmarkedet. Et annet niobholdig mineral er euxenitt, (Y, Ca, Ce, U, Th)(Nb, Ta, Ti)2O6.
Etter andre verdenskrig hadde også Norge en ikke ubetydelig produksjon av niobkonsentrat i Søve gruver nær Ulefoss i Telemark. Driften var basert på bergarten søvitt, som inneholder columbitt og pyroklormineralet koppitt. På sitt høyeste (1962–1963) kom produksjonen opp i 300–350 tonn niobkonsentrat. Dette utgjorde cirka 8 prosent av den vestlige verdens produksjon. Gruvedriften ble innstilt i 1965 på grunn av manglende lønnsomhet. Reservene i Søve er anslått til mellom én og to millioner tonn malm med 0,3 prosent nioboksid.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.