nikkellegeringer

Velkjente nikkellegeringer av sistnevnte type har man særlig i systemet nikkeljern (Ni-Fe), med eller uten andre komponenter. Eksempler på slike legeringer er:

• invar (36–38 % nikkel) med lav termisk utvidelseskoeffisient
• elinvar (36 % nikkel; 12 % krom, og wolfram; eller 42 % nikkel; 5 % krom; 3 % titan, og aluminium) med elastisitetsmodul nesten uavhengig av temperaturen
• kovar (cirka 29 % nikkel; ca. 17 % kobolt) med nær samme utvidelseskoeffisient som blant annet glass

Nikkellegeringer med ca. 65 % nikkel, ca. 30 % kobber, og små mengder aluminium og silisium betegnes monelmetall. Disse legeringene har god korrosjonsmotstand kombinert med høy styrke og duktilitet og anvendes både i valset og støpt tilstand i kjemisk industri.

Nikkellegeringer med 60–85 % nikkel, 14–20 % krom og eventuelt jern, motstår oksidasjon ved temperaturer opptil ca. 1000 °C og blir ikke sprø ved langvarig opphetning. De benyttes til elektriske heteviklinger og til formål hvor styrke ved høy temperatur er vesentlig. Velkjente handelsbetegnelser er nikrom, chromel, inconel, med flere.

• Les mer om nikkelstål og nikkelkromstål.

Nikkellegeringer med molybden som viktigste legeringsemne, ofte også tilsatt krom, jern og wolfram, utmerker seg ved motstandsevne mot syrer. En rekke slike nikkellegeringer markedsføres under fellesbetegnelsen hastelloys, som regel i støpt utførelse.

Korrosjonsbestandige nikkellegeringer av typen 55–70 % nikkel; 21–29 % krom; 4–6 % molybden; 3–7 % kobber er kjent under fellesbetegnelsen illium.

Materialer som må tåle belastning ved høy temperatur uten for stor formendring under bruk, anvendes særlig i gassturbiner under betegnelsen superlegeringer.

En viktig gruppe av disse er nikkellegeringen nimonic, opprinnelig utviklet fra Ni-Cr-motstandslegeringene ved tilsetning av titan og aluminium. Disse grunnstoffene gjør det mulig å herde materialet ved koherent utfelling av Ni₃(Al, Ti).