Teksten slik den lyder i den oversettelse som brukes i Den norske kirke:
Bokmål:
«Vi tror på én Gud, den allmektige Far, som har skapt himmel og jord, alt synlig og usynlig.
Vi tror på én Herre, Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn, født av Faderen før alle tider, Gud av Gud, lys av lys, sann Gud av sann Gud, født, ikke skapt, av samme vesen som Faderen. Ved han er alt blitt skapt. For oss mennesker og til vår frelse steg han ned fra himmelen, og ved Den hellige ånd og av jomfru Maria ble han menneske av kjøtt og blod. Han ble korsfestet for oss under Pontius Pilatus, led og ble begravet, oppstod den tredje dag etter Skriftene og fór opp til himmelen, sitter ved Faderens høyre hånd, skal komme igjen i herlighet for å dømme levende og døde, og hans rike skal være uten ende.
Vi tror på Den hellige ånd, som er Herre og gjør levende, som utgår fra Faderen og Sønnen, tilbes og æres sammen med Faderen og Sønnen, og som har talt gjennom profetene. Vi tror på én hellig, allmenn og apostolisk kirke.Vi bekjenner én dåp til syndenes forlatelse og venter de dødes oppstandelse og et liv i den kommende verden. Amen.»
Nynorsk:
«Vi trur på éin Gud, den allmektige Far, som har skapt himmel og jord, alt synleg og usynleg.
Vi trur på éin Herre, Jesus Kristus, Guds einborne Son, fødd av Faderen før alle tider, Gud av Gud, ljos av ljos, sann Gud av sann Gud, fødd, ikkje skapt, av same vesen som Faderen. Ved han er alt skapt. For oss menneske og til vår frelse steig han ned frå himmelen, og ved Den heilage ande og av Maria møy vart han menneske av kjøt og blod. Han vart krossfest for oss under Pontius Pilatus, leid og vart gravlagd, stod opp tredje dagen etter Skriftene og fór opp til himmelen, sit ved høgre handa åt Faderen, skal koma att i herlegdom og døma levande og døde, og hans rike skal vera utan ende.
Vi trur på Den heilage ande, som er Herre og gjer levande, som går ut frå Faderen og Sonen, som vert tilbeden og æra saman med Faderen og Sonen, og som har tala gjennom profetane. Vi trur på éi heilag, allmenn og apostolisk kyrkje. Vi vedkjennest éin dåp til forlating frå syndene og ser fram til oppstoda av dei døde og eit liv i den komande verda. Amen.»
Kommentarer (4)
skrev Sverre Olav Lundal
I høgmesseliturgien frå 2011 kan ein nytta anten den apostoliske eller den nikenske truvedkjenninga.
svarte Mari Paus
Takk for innspillet! Artikkelen er oppdatert.
skrev Åge Løsnesløkken
Tredje trosartikkel står i SNL-artikkelen slik:
"Vi tror på Den Hellige Ånd, som er Herre og gjør levende, som utgår fra Faderen, tilbes og æres sammen med Faderen og Sønnen, og som har talt gjennom profetene. Vi tror på en, hellig, allmenn og apostolisk kirke."
I vestkirken sier vi vel "... som utgår fra Faderen og Sønnen ..."
Er det ikke denne formuleringen som skapte den såkalte "filioquestriden"?
skrev Reidar Hvalvik
Du har helt rett i dette. I Vestkirken brukes formen "som utgår fra Faderen og Sønnen" - og det er den formuleringen som er nedfelt i Den norske kirkens gudstjenestebøker og i Norsk Salmebok 2013 (nr. 979). Derfor skal jeg endre i artikkelen.
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.